20. mai gikk NHO Reiselivs digitale årskonferanse av stabelen fra Clarion Hotel Energy i Stavanger, med temaet «reiselivets comeback». På programmet sto blant annet en sofaprat med flere medlemsbedrifter. Et viktig tema for disse bedriftene var tilgangen på ansatte nå som gjenreisningen av bransjen skal starte.

Ellen Løvold Strand, direktør Fru Haugans Hotel, påpekte at det er et stort behov for å få inn reiselivsansatte til hennes hotell.  

– Vi får som regel hjelp fra noen utenlandske gjester i julebord- og sommersesongen. Nå får de ikke komme inn i landet, selv om vi har søkt. Vi har søkt etter folk i Norge, men det har vært vanskelig å få nordmenn til å komme til Mosjøen for å jobbe for oss, sa Løvold Strand.

På spørsmål om dette også er et «by-problem», svarte hotelldirektør Frank Ove Wennevik ved Radisson Blue Royal Hotel i Bergen, at det gjerne oppfattes som en større utfordring i distriktene, men at hotellbransjen en stund har slitt med å få tak i folk til å utføre spesifikke jobber, deriblant kokker.

– Det har vært en utfordring en stund at ikke nok folk tar kokkeutdanning. Det er vel kanskje det vanskeligste for oss som driver hotell. Det er kritisk kompetanse, og vi må ha flinke folk til å lage maten, sa Ellen Løvold Strand.

Camilla Sylling Clausen mener at vi kanskje må utfordre bransjen på rekruttering, og bygge opp statusen til yrkene der man sliter med å rekruttere nordmenn til jobbene. Den diskusjonen må vi tørre å ta, sa Sylling Clausen.

Erfaringer fra korona

Kan det komme noe godt utav korona? Det er et spørsmål som mange av våre medlemmer har stilt seg selv, og svart på. Camilla Sylling Clausen, generalsekretær for Norske fjell og alpindestinasjoner, påpekte at pandemien har skapt bedre samarbeid på tvers av alpindestinasjonene.       

– Vi har fått et fantastisk samhold der vi har utvekslet erfaringer og løsninger på nye utfordringer i forbindelse med korona. Hva gjør man med køen, hvordan informerte vi smittevern til gjestene. Det har gitt mange gode erfaringer.

Sylling Clausen sier også at bransjen fikk et lite spark bak på digitaliseringsfronten, som har ført til en bred dekning for digitale salg av heiskort.

Satset i pandemien

Men flere har tatt det enda lenger. Ole Hjalmar Bonsaksen, daglig leder i Bonseye, mistet bestillinger for rundt tre millioner over natten da korona startet. Som gründer av en opplevelsesbedrift som driver med rig-safari begynte han like greit å bygge sine egne elektriske ribbåter.

– Det er kjempetøft å være grunder i en krisetid, og det var ingen krisepakker som traff oss som nystartet bedrift. Men vi har prøvd å se positivt på alt, og har klart å holde hjulene i gang. Vi klarte å ha konserter og starte en ny bedrift i en pandemi, sa Bonsaksen.

Løvold Strand fra Fru Haugans Hotel sa seg enig. Hun har valgt å gå inn i serveringsbransjen under pandemien med å kjøpe Oslo-restauranten «Lompa» på Grønland.

– Vi er jo optimister. Nå pandemien gir seg, vil folk ut og være med venner og kolleger. Når vi fikk muligheten til å satse, måtte vi gripe sjansen.

Norge vil ha et fortrinn

Kaja Funder Idstad, daglig leder Fagernes camping, opplevde en veldig uforutsigbar vårsesong i fjor før det plutselig sa pang. Til slutt ble det campingens beste år noensinne.

– Det er ikke lov å si at korona er bra, men akkurat for vår bransje har det slått positivt ut. Pandemien har oppfordret campingnæringen til å bli mer systematiske i en bransje der reisemåten gjerne karakteriseres av spontanitet. Det gir mer forutsigbarhet til gjestene, konkluderte Idstad.

Camping har vært trendy i mange år. Når nordmenn måtte være hjemme i fjor, var det nok mange som bestemte seg for å prøve seg, sa hun.

Men det er ikke bare nordmenn som vil feriere her til lands, ifølge Frank Ove Wennevik fra Radisson Blue Royal Hotel i Bergen. Han tror Norge vil være høyt på radaren til utenlandske gjester nå i tiden fremover.

– Håndteringen av pandemien i Norge kan bli en av de største fordelene vi kan ha inn mot det internasjonale markedet i tiden fremover, fordi vi oppfattes som et trygt land for nærmarkedene, sa Wennevik.