Verdien av reiselivet  

I 2019 har vi fortsatt arbeidet med å posisjonere reiselivet som en moderne næring i vekst. Vi har jobbet mye med å få frem bransjens betydning for hele landet, både for kommunenes skatteinngang fra lønnstagerne og kommunens evne til å øke innbyggertall gjennom nye arbeidsplasser. Reiselivet er en av de viktigste private jobbskaperne i Norge. Det å skape flere jobber er hovedprioritet både for regjeringen og NHO. En arbeidsintensiv næring som reiselivet har derfor vesentlig betydning for Norge, selv med de moderate driftsmarginer man så i 2019. Vi brukte året flittig til å vise at reiselivet, før korona, var en næring i sterk vekst som bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser, økt bolyst og store skatteinntekter til kommunene. Målet har vært å styrke næringens omdømme over hele landet. Etter koronakrisen i 2020, er behovet for å opprettholde våre arbeidsplasser og tilpasse våre rammebetingelser økt ytterligere. 
  
Mye av 2019 var preget av kommunevalget i september. På vårparten og under hele valgkampen jobbet NHO Reiseliv spesielt mye opp mot ordførere og ordførerkandidater i alle landets kommuner, med mål om å skape en større bevissthet rundt reiselivets betydning for kommunene. Vi opplevde å bli hørt på dette punktet av politikere fra alle partier, og det er tydelig at reiselivet verdsettes høyt rundt om i det norske land.    

Rapporteringsplikt for Airbnb  

Airbnb fortsetter å vokse i Norge og nådde nye høyder i 2019. Analysebyrået Capia estimerer at inntektene til utleiere via Airbnb gikk fra 2,3 milliarder kroner i 2018 til 3 milliarder i 2019. Det er en økning på over 30 prosent fra året før. Capia beregner at den totale skatten av leieinntektene skulle ha vært på nær en halv milliard kroner i 2019.  
 
NHO Reiseliv har lenge jobbet for at Airbnb skal få obligatorisk rapporteringsplikt til norske skattemyndigheter. Fra og med 1. januar 2020 ble det endelig innført nettopp en slik rapporteringsplikt. Det vil si at Airbnb plikter å sende inn hva hver enkelt utleier tjener, til skattemyndighetene. Dette gjør konkurransen mellom hotellene og Airbnb mer rettferdig, og myndighetene kan kreve inn den skatten de skal ha. NHO Reiseliv er glade for dette gjennomslaget, og håper nå at flere av de potensielle skatteinntektene i Airbnb-utleie vil bidra til å styrke turistkommuners budsjetter fremover.  

Ingen ny momsøkning  

Arbeidet med å hindre en momsøkning på overnatting ble høyt prioritert i året som gikk. I mai 2019 la Ekspertutvalget frem en utredning om hvordan merverdiavgiften kan utformes enklere og med færre satser. Utvalget foreslo å innføre én felles momssats på 23 eller 25 prosent. Det ble heldigvis ingen økning i overnattingsmomsen i statsbudsjettet for 2020, og etter koronakrisen i 2020 har myndighetene midlertidig satt den ned til seks prosent. At regjeringen ikke innførte en felles høyere moms-sats, og senere har satt den ned, var en seier for NHO Reiseliv på kort sikt. Trusselen om at momssatsen vil økes opp igjen til 12 prosent, og eventuelt økes ytterligere til 23 eller 25 prosent, henger imidlertid fortsatt over oss. Derfor satte NHO Reiseliv i 2019 i gang et omfattende ambassadørprogram med engasjerte medlemmer som skal bidra i arbeidet med å hindre en ytterligere momsøkning. Vi vil fortsette å sette søkelys på viktigheten av en lav moms i media og overfor myndighetene.  

Lokaldemokratiet må bli hørt i vindindustrisaker  

I 2019 har NHO Reiseliv engasjert seg i vindkraftsaken, og har vært en sterk pådriver for at lokaldemokratiet må bli hørt når det gjelder hvor man skal bygge vindkraft på land. Da Nasjonal ramme for vindkraft ble skrotet etter lokalvalget 2019, varslet regjeringen en gjennomgang av hele konsesjonssystemet for vindkraft. Den voldsomme motstanden over hele landet gjorde det helt tydelig at vi trenger en politikk for vindkraft på land som tar bedre vare på natur og lokaldemokratiet. Det er lokalt man vet best hvor det er gunstigst å planlegge for både vindindustri og reiseliv. Vi må ikke lure oss selv til å tro at disse kan utvikles på det samme arealet. Vindindustrianlegg er totalt uegnet i reiselivsområder, og må lokaliseres til tomter som egner seg for industriaktivitet. Her må kommune-Norge selv sette klare grenser for hvor disse vindindustrianleggene eventuelt kan plasseres i egen kommune, og hvor det er helt uaktuelt.  

Overnatting og servering går mot null i utslipp

Reiselivsnæringen har gjort en stor innsats for å bli mer miljøvennlig. I 2019 fikk vi utarbeidet en rapport fra byrået Stakeholder som kartlegger klimagassutslipp knyttet til norsk reiseliv. Rapporten konkluderer med at norsk reiseliv slipper ut mindre CO2 enn norsk jordbruk og langt mindre enn oljeindustrien. Kun tre prosent av det samlede utslippet fra reiseliv kommer fra overnatting og servering. Vi er i ferd med å bli en nullutslippsbransje, samtidig som vi skaper flere nye arbeidsplasser over hele landet.  Reiseliv i seg selv er ikke knyttet til store utslipp. Det som gir utslipp er transport. Men, for både bil, båt buss og ferge er det nå fullt mulig med el-transport. Fly vil komme etter når teknologien er tilgjengelig.  
 

Begrense cruisetrafikken 

Stakeholder-rapporten gir oss også en oversikt over klimagassutslipp knyttet til ulike utenlandske turistgrupper, og setter utslippene opp mot det forbruket som genereres i Norge. Rapporten viser at det er cruiseturister som legger igjen minst penger på land og slipper ut mest CO2. NHO Reiseliv mener at et slikt regnestykke viser at vi er nødt til å begrense cruisetrafikken. Vi skal fortsatt ha cruiseturisme i Norge, men veksten må skje innenfor klimamessige hensyn. Utslipp til sjøs er ikke regulert av EUs kvotehandel slik luftfarten er (som har halvert sine utslipp per passasjerkilometer siden 2001). Cruise derimot, har hatt en økning i CO2-utslipp på 46 prosent fra 2012 til 2018. Regjeringen må sette strenge nasjonale utslippskrav for cruiseskip, og kommunene på sin side må regulerer antall cruiseankomster slik at veksten ikke går utover tålegrensen til befolkningen. 

Neste trekk  

Norge har spektakulær natur, et gjennomdigitalisert samfunn med moderne infrastruktur, trygghet, ren mat, god plass og spennende byer og distrikter å vise fram. Det gjør oss til en attraktiv destinasjon i en urolig verden, men den videre veksten kommer ikke av seg selv, spesielt ikke sett i lys av koronakrisen som rammet Norge og verden tidlig i 2020. Årskonferansen i mai, som vil bli gjennomført som en elektronisk årskonferanse med et fåtall delegater representert ved hver regions styreledere, skulle handle om «Reiselivets neste trekk». Et av de viktige punktene vi skulle diskutere var alle valgene som skulle tas, som ville prege fremtiden for norsk reiseliv. Totalbildet har endret seg kraftig i den siste tiden, men valgene vi må ta blir desto mer aktuelle fremover. De valgene skal sørge for at reiselivet kan gjenoppbygges og styrkes igjen. At reiselivet blir bra både for gjester og for fastboende i lokalsamfunn og byer. Vi skal være en viktig del av løsningen for å løse de store globale utfordringene. I 2019 hadde vi klimabrølet, i 2020 må vi ha handling for å sikre at vi kommer til å ha et post-korona reiseliv også i fremtiden.