– Dårligere rammebetingelser for reiselivet viser seg i svekket optimisme, sier NHO Reiseliv-sjef Kristin Krohn Devold. Foto: Håkon Eltvik.
Mens industrien er mer optimistisk enn noen gang etter finanskrisen, har den tidligere gryende optimismen i reiselivsnæringen svunnet hen på få måneder. Små marginer og frykt for flere avgifter og økte utgifter er grunnen, mener NHO Reiseliv.
Kun hver fjerde medlemsbedrift i NHO Reiseliv mener nå at den generelle markedssituasjonen er god, og kun hver tredje reiselivsbedrift vurderer markedsutsiktene som gode. Det viser NHOs økonomibarometer for 1. kvartal 2019. Nærmere 200 av NHO Reiselivs drøyt 3000 medlemsbedrifter har svart på undersøkelsen.
1. kvartal 2019 (189 respondenter)
23 % mener den generelle markedssituasjonen er god (60 % mener den er tilfredsstillende)
33 % mener markedsutsiktene er gode (49 % svarer uendret)
4. kvartal 2018 (189 respondenter)
35 % mener den generelle markedssituasjonen er god (54 % mener den er tilfredsstillende)
37 % mener markedsutsiktene er gode (43 % svarer uendret)
3. kvartal 2018 (149 respondenter)
43% mener den generelle markedssituasjonen er god (48 % mener den er tilfredsstillende)
32% mener markedsutsiktene er gode (53 % svarer uendret)
Kilde: NHOs økonomibarometer
Optimismen blant reiselivsbedriftene har falt gradvis fra 3. kvartal 2018, viser NHOs økonomibarometer.
– Dårligere rammebetingelser for reiselivet viser seg i svekket optimisme. Mange bedrifter er bekymret for fremtidsutsiktene, og det med god grunn. Momsen på overnatting økte fra 8 prosent i 2015 til 12 prosent i 2017. Økningen går direkte på hotellenes bunnlinje og påvirker marginene betraktelig, sier NHO Reiseliv-sjef Kristin Krohn Devold.
Driftsmarginen for overnattingsbedrifter har vært synkende, og ligger nå på under 1 prosent, viser en rapport som Menon Economics har laget for NHO Reiseliv. Gjennomsnittlig driftsmargin for alle næringer er 9,8 prosent.
– Her er det ikke rom for økte kostnader, verken i form av flere avgifter eller store lønnsøkninger, sier Krohn Devold, som maner til ro slik at overnattingsbedriftene kan konsentrere seg om å få fylt sin økte kapasitet med flere gjester.
Mens 2 av 10 kroner går til lønnsutgifter i gjennomsnitt for norsk næringsliv, går 4 av 10 utgiftskroner til lønn for bedrifter innen overnatting og servering.
Graf som viser differansen mellom bedrifter med positiv og negativ markedsvurdering fra 1. kvartal 2013 til 1. kvartal 2019.
– Vi har sett økt verdiskaping i bransjene, men når det gir tilsvarende økte utgifter, sitter bedriftene igjen med lite til investeringer og for å sikre seg mot dårligere tider, sier Krohn Devold.
Innen overnatting og servering er 32 prosent av de ansatte mellom 15 og 24 år, mens i næringslivet generelt er 12 prosent i denne aldersgruppen. Flere av de overnattings- og serveringsansatte jobber som tilkallings- og sommervikarer, og er kun kort innom bransjen.
Reell lønnsvekst innen reiseliv. Kilde: TBU.
─ Dette gjør at vår lønnsstatistikk må forstås deretter, sier Krohn Devold, og viser til tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU):
─ Når vi skiller ut de unge som kun er innom bransjen i kort tid, og ser på de øvrige ansatte fra år til år, ser vi at disse fikk cirka 3 prosent lønnsvekst i 2016 og 4,3 prosent i 2017.
Utvikling i driftsmarginer i reiselivsnæringen fra 2004 til 2017.
– Summen av små marginer og frykt for flere avgifter og økte utgifter gjør at våre bedrifters optimisme har blitt svekket. Det som var optimisme-næringen, er altså ikke det lenger. Norge trenger vekst og arbeidsplasser, og da trenger vi en reiselivsnæring med satsingsvilje og optimisme, sier NHO Reiseliv-sjefen.
