NHO Reiseliv viser til Direktoratet for byggkvalitets (DiBK) høring om forslag om endringer i TEK17 § 11-6: Tiltak mot brannspredning mellom byggverk.

NHO Reiseliv har vært tungt involvert i utviklingen av dette regelverket, og var med i «Konsensusgruppen for etablering av revidert regelverk vedrørende brannvern på campingplasser», som ga sin rapport 27.11.2015. Vi er glade for at det nå endelig ser ut til å komme på plass et nytt regelverk som følger flere av anbefalingene fra Konsensusgruppen. Det er imidlertid noen momenter fra Konsensusgruppen som vi mener kunne vært tatt med i endelig forslag til regelverk. I tillegg er det noen uklarheter i det nye regelverket som må komme på plass eller oppklares. Disse kommenterer vi under.

Oppsummert er vårt hovedsynspunkt som følger:

• NHO Reiseliv mener 4-metersgrensen mellom hver campingenhet er ok for nyetablerte plasser og gir forutsigbarhet for bransjen.
• NHO Reiseliv viser til statssekretær Torleif Vikres uttalelser på Campingkonferansen i mars 2019, hvor han presiserte følgende: «Regelverksendringen får ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at regelverksendringen ikke omfatter campingenheter som allerede er lovlig plassert på campingplasser når endringene trer i kraft. Derimot vil endringene få betydning for nye plasseringer og oppføringer av campingenheter, samt ved omstruktureringer og nyetableringer av campingplasser.» NHO Reiseliv legger derfor til grunn at plasser som er lovlige i dag (3-meterskrav for campingvogn med fortelt) vil fortsette å være det etter at det nye regelverket har trådt i kraft.
• Det vil være utfordringer med regler for overgang mellom gammelt og nytt regelverk som bør klargjøres.

Virkningsområde for forskriften

Statssekretær Vikre sa på Campingkonferansen 19.3.2019 at «Regelverksendringen får ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at regelverksendringen ikke omfatter campingenheter som allerede er lovlig plassert på campingplasser når endringene trer i kraft. Derimot vil endringene få betydning for nye plasseringer og oppføringer av campingenheter, samt ved omstruktureringer og nyetableringer av campingplasser.»

NHO Reiseliv mener det er viktig å få presisert fra DiBK hva som pr. dags dato regnes som en lovlig oppført campingenhet, og hva som inngår i denne enheten.

Vi viser her til høringsnotatet, hvor det er presisert følgende:

Høringsforslaget innebærer en vesentlig lemping av gjeldende avstandskrav i TEK17 § 11-6 annet ledd på 8,0 m mellom lave byggverk som spikertelt, villavogner og lignende. Høringsforslaget innebærer samtidig en skjerping av preakseptert ytelse for campingenheter som kun inneholder campingvogn med fortelt, terrasse mv. Ytelsen står i veiledning til TEK17 § 11-6 annet ledd og angir en minsteavstand på 3,0 m for campingvogn, bobil og lignende med tilhørende fortelt.

Slik vi tolker dette, betyr det at campingenheter er lovlige i dag når de er satt opp innenfor 3-meterskravet. Og at enhetene, i lys av Vikres uttalelser, fortsatt vil være det etter at den nye forskriften trer i kraft. Men at campingenheter som ikke er lovlige i dag, dvs. under tre meter avstand, over 75 kvm., vil få et krav om fire meter.

Videre er det svært viktig at informasjonen om per dags dato gjeldende regelverk, samt de endringer som kommer med ny forskrift, blir sendt ut landsdekkende til de som er ansvarlige for å utøve tilsyn. Dette for å sikre mest mulig grad av likebehandling av aktørene i bransjen.

Når man nå fremover aksepterer at lovlig plasserte plasser som i dag har 3-meterskrav, ikke skal flyttes til 4 meters avstand, melder spørsmålet seg om hva som skal til for at 4-meterskravet blir gjeldende ved eventuell endring av plassen. Er det ny vogn, ny eier, ny platting, ny leiekontrakt etc.?

Det er etter vårt syn ikke noen gode grunner til at en i dag lovlig campingenhet skal få et nytt avstandskrav hvis det er et eierskifte av campingenheten som står der i dag, bytte av campingvognen eller endringer i fortelt, spikertelt etc. innenfor arealkravet. Et nytt avstandskrav må først inntreffe ved omstrukturering av nåværende campingareal og ved opparbeidelse av/utvidelse av nytt campingområde.

NHO Reiseliv mener videre at det må være et selvsagt krav at en plassering som i dag er lovlig, det vil si 3 meters avstand, fortsatt vil være lovlig selv om man i en kort periode fjerner campingvognen fra plassen, for eksempel ved service eller feriereise med vogn. Det vil være helt urimelig om dette ikke legges til grunn. Det vil i tillegg ha uheldige incentiver, hvor eiere vil vegre seg eller utsette lengst mulig å ta en vogn på nødvendig service.

Man kan for eksempel tenke seg at man har tre plasser ved siden av hverandre og alle tre er godkjent i dag. Hvis en av disse vognene blir byttet ut eller bytter eier, skal man da forrykke hele campingplassens infrastruktur med å si at en ny vogn krever fire meters avstand? Slike krav vil gjøre driften av en campingplass svært komplisert. Også slike spørsmål er viktig at blir avklart i ny forskrift.

Kommentar til høydekravet

I Konsensusgruppens rapport er forslaget «Største høyde for boenhetene er 3,50 meter i én etasje. Dette begrunnes i høyden på bobiler». Flere av våre medlemmer har spilt inn at for enkelte bobiler kan høydekravet bli ekskluderende. En løsning da er å øke høydekravet til fire meter, men å presisere at det kun er lov med enheter med en etasje, slik det er gjort i Konsensusgruppens rapport.

Kommentar til definisjon av campingenhet og avstandskrav

NHO Reiseliv mener at den generelle definisjonen av campingenhet som DiBK legger til grunn, er ok, og vi er enig i arealkravet på 75 kvadratmeter. Imidlertid er NHO Reiseliv ikke enig i det DBiK skriver i høringsnotatet om at «alle typer terrasser og plattinger vil inngå som del av campingenheten, uavhengig av areal og høyde over bakken (vår uthevning). Det samme gjelder for rekkverk, levegger ol. Dette innebærer en forenkling siden det ikke lenger er nødvendig å ta stilling til høyden over bakken».  

Dette er ikke nødvendigvis en forenkling for driverne av campingplasser, men først og fremst for tilsynsmyndigheten. NHO Reiseliv viser til Konsensusgruppens rapport fra 27.11.2015 s.16-17, hvor det legges til grunn at «campingplassens boenheter kan være uten brannklassifisering. (Boenhet uten brannklassifisering (BUB)). Boenhetene kan bestå av sammensatte enheter som for eksempel campingvogn, villavogn eller bobil, og tilleggskonstruksjoner, eller som en helhetlig enhet. b) Største tillatte areal for boenheter er 75 m2».

Videre står det at «dersom ingen brennbare konstruksjoner som f.eks. platting og levegg rager over 50 cm over terreng, kan campingenhetene plasseres så tett som vist i figur 2. I 4-meterssonen som vist i figur 2 må det være minst 1 meter fri bredde for tilrettelegging for rednings -og slokkemanskaper og til evakuering». NHO Reiseliv mener denne konklusjonen fra Konsensusgruppen er god og bør vurderes videreført i det nye regelverket. Det kan oppleves urimelig om for eksempel om steinheller som ligger på bakken, eller lave plattinger under 50 cm, skal inkluderes i campingenhetens totalareal, noe Konsensusgruppen, hvor DiBK og var med, også la til grunn.  

Mulighet for dispensasjon

Når forskriften til slutt er innført, bør den ha mulighet til å søke om dispensasjon eller utsettelse dersom de nye kravene medfører så store praktiske utfordringer at de ikke lar seg gjennomføre innen fristen som til slutt blir gjeldende. For eksempel ved oppsigelse av leiekontrakter og at man dermed er bundet av kontraktsperioden. Dispensasjonsadgang bør kunne vurderes etter skjønn av lokal tilsynsmyndighet.

Kommentar til dato for ikrafttredelse

DiBK ønsker at regelverksendringen trer i kraft 01.07.2019. NHO Reiseliv mener man bør utsette ikrafttredelsen av regelverket til 1.11.2019. Særlig i lys av behovet for oppklaring av når 4-meterskravet vil inntreffe på eksisterende plasser. 1. juli er også sesongen godt i gang. En utsettelse vil gi campingeierne en god anledning til å orientere sine gjester om det nye regelverket og å starte planleggingen med eventuelle tilpasninger for neste sesong, i stedet for å måtte gjøre disse midt i sesongen. Her viser vi også til rapporten fra Oslo Economics, som legger til grunn at «dersom alle campingplasser skulle tilpasse avstanden mellom campingenheter i løpet av et år, ville samlet tap da være et sted mellom 27 (gjennomsnittskostnad) og 67 (marginalkostnad) millioner kr». Disse tallene understreker viktigheten av både god forutsigbarhet i endringene og at de presiseringer vi har gjort over, klargjøres og følges.