Kritisk til kommunale bobilplasser

Den siste tiden har NHO Reiseliv igjen blitt kontaktet av frustrerte medlemsbedrifter som opplever at kommuner investerer i billige bobilplasser nære sentrum – og dermed inntar dobbeltrollen som konkurrent og tilsynsmyndighet for campingbedriftene.

Konkurransevridende

NHO Reiseliv er kjent med at kommuner som Rjukan, Odda, Kristiansand og Kragerø alle jobber med å utvide antall kommunale bobilplasser. I tillegg har flere kommuner etablert slike plasser allerede, som gir store utfordringer for nærliggende etablerte campingplasser. Erling Skoe, eier og daglig leder i Telemark Kanacamping, forteller dessuten at Nome kommune har laget 10 bobilplasser nærmere sentrum, som nå driftes av et kommunalt foretak som får tilskudd til drift.

– Det blir veldig feil at det offentlige bruker skattebetalerens penger og skatteinntekter fra nærliggende campingplasser til noe som er konkurransevridende. Det kommunale foretaket disponerer attraktive bobilplasser til en veldig lav pris, fordi man ikke har noen utgifter man skal dekke, sier Skoe.

Bransjesjef for camping i NHO Reiseliv, Jarle Buseth, har stor forståelse for at Skoe og andre medlemmer er frustrerte, og sier at det nå virker at en del kommuner investerer mer midler i slike parkeringsplasser enn før.

– Dette er kanskje gjort i beste mening, men kommunen åpner for en urimelig konkurranse med egne skattebetalere. Det blir nesten som at kommunene skulle åpnet en matvarebutikk ved siden av den lokale Kiwien, og så tilbudt halve priser på matvarene, sier en oppgitt Buseth.

Forvirrende motivasjon

Daglig leder i Hamre Familiecamping, Erik Moen, stiller spørsmålstegn ved begrunnelsen fra kommunen om utbyggingen av slike bobilplasser.  

– På den ene siden sier kommunen at plassene er for gjester som bruker bobilen stor deler av året, og derfor ikke har råd til å bo på campingplasser. Samtidig sier kommunen at de ønsker å tiltrekke seg betalingsvillige kunder til sentrum. Det høres ut som to ulike grupper for meg, så forklaringen holder ikke vann, sier Moen.

Han etterlyser tall fra kommunene for å bygge opp under disse påstandene, men har så langt ikke fått noen slike analyser fra kommunen. Moen understreker dessuten at dette ikke er snakk om bobilparkeringsplasser, men at plassene i realiteten er konkurrerende campingplasser. Med andre ord brukes ikke plassene kun til korte overnattinger.  

Mister informasjon

Jarle Buseth i NHO Reiseliv sier at driften av kommunale plasser av sikkerhetsmessige grunner burde blitt overlatt til private bedrifter. Campingbedrifter er nemlig pliktig til å føre navnelister og oversikt over nasjonalitet blant sine kunder av sikkerhetsmessige hensyn. Informasjonen rapporteres også inn som statistikk til Statistisk Sentralbyrå. I tillegg så er etablerte campingbedrifter underlagt flere tilsynsorganer, som jevnlig gjør sine kontroller, pålagt tilrettelagt avfallshåndtering og brannsikkerhet, for å nevne noe.

– På de fleste kommunale bobilplasser, hvor det ofte kun står en kortautomat, innrapporteres ikke denne informasjonen. Det kan i verste fall bety en sikkerhetsrisiko og gjør at vi får dårligere oversikt over hvordan det går i bransjen, sier Buseth.

Før en sommer der det forventes at mange vil prøve camping for første gang, ville det vært spesielt verdifullt for bransjen å få en så god oversikt over antall overnatting som mulig.

Anbudssystem kan være løsningen

NHO Reiseliv mener at denne floken lett kan løses ved at kommuner innfører et anbudssystem som åpner for at eksisterende campingbedrifter kan drifte plassene.

– Våre medlemmer er utrolig proffe camping- og overnattingssteder som ønsker å investere mer i årene som kommer. Kommunene har alt å tjene på å overlate denne jobben til slike bedrifter, heller enn å innta en trøblete dobbeltrolle der de tilbyr et underpriset produkt selv, avslutter Buseth.

Erik Moen ved Hamresanden Familiecamping har selv sendt hendelser til Kragerø og Kristiansand kommune og sagt ifra at de gjerne kunne vært interessert i å drifte kommunalt utbygde bobilplasser. Den henvendelsen fikk Moen aldri noe svar på engang.