Illustrasjonsbilde. Foto: Per Sollerman / NHO Reiseliv
NHO Reiseliv har vunnet frem i en sak som omhandler retten til å si opp en fast plass (sesongplass) på en campingplass. Dommen er prinsipiell og viktig for campingbransjen.
Saken går ut på at driveren av en campingplass sa opp en fastcamper fordi bedriften ønsket å bruke området som fastcamperen disponerte til døgnplasser.
- Dette er en viktig dom for campingbransjen fordi dommen stadfester at eieren av campingplassen har råderett over sin egen eiendom, sier advokat i NHO Reiseliv Heike Kristine Bentsen, som prosederte saken på vegne av campingbedriften.
Eieren av campingenheten leide plass på campingplassen, og det forelå en leiekontrakt som ga begge parter rett til å si opp plassen innen visse frister. Leietaker mente imidlertid at oppsigelsesklausulen i kontrakten måtte settes til side som urimelig etter avtalelovens § 36 (en generalklausul som i teorien kan brukes til avtalerevisjon av en hvilken som helst avtale). Altså at det ikke skulle være adgang til å si opp fastcampere så lenge de betalte og oppførte seg bra, blant annet begrunnet med at man hadde tillatt at leietaker investerte penger i å oppgradere plassen sin med ny vogn og platting.
Campingplassen vant frem med at oppsigelsen var gyldig og at leietaker må flytte og rydde plassen. Saken ble behandlet i Østre Innlandet Tingrett tidligere i oktober.
− Den prinsipielle siden av saken, hvorvidt en campingplass på fritt grunnlag kan si opp fastcampere når dette er fastsatt i leiekontrakten, vant vi frem med. Det er en viktig dom for campingbransjen fordi dommen stadfester at eieren av campingplassen har råderett over sin egen eiendom, sier advokat i NHO Reiseliv Heike Kristine Bentsen, som prosederte saken på vegne av campingbedriften.
−Det er viktig at eier har styringsrett over sitt eget reiselivsprodukt, og kan utvikle stedet etter hvert som markedet og etterspørsel endrer seg, understreker bransjesjef for camping i NHO Reiseliv, Jarle Buseth. Foto: NHO Reiseliv | Per Sollerman
Dommen slår fast at eieren av en reiselivsbedrift og eiendom må kunne disponere området i tråd med egne ønsker og planer. Camping er ikke en varig rett til fast eiendom. Det er ikke hytte eller husleie. Det er leie av en annen manns grunn til å sette opp flyttbart utstyr. Det gjelder derfor ingen generelle begrensninger i utleiers adgang til å si opp sesongplasser for campingvogn.
Jarle Buseth, bransjeansvarlig for camping i NHO Reiseliv understreker viktigheten av å ha en skriftlig kontrakt på plass:
−Det er viktig at eier sikrer styringsrett over sitt eget reiselivsprodukt, og kan utvikle stedet etter hvert som markedet og etterspørsel endrer seg. Noen stamgjester har fått en følelse av at dette er deres plass til evig tid. Det er det jo ikke. Det er campingeieren som har råderett over egen eiendom, sier Buseth.
− Med en kontrakt må begge parter forholde seg til pris og varighet. Da har både gjester og eier mulighet til å avslutte leieforholdet i henhold til kontrakt. Det gjør at gjesten er mer bevisst på at hens investering i plassen, som større platting, bod osv, ikke bør være så stor at det medfører store økonomiske tap å forlate campingplassen etter endt leieforhold, avslutter Buseth.
Regjeringen har valgt å utforme lovforslaget slik at kommunene i realiteten gis muligheten til å bruke inntektene fra overnattingsavgift på hva enn de måtte ønske, skriver advokatfirmaet Selmer i sin vurdering.
Norske hoteller hadde en driftsmargin på 3,6 prosent i fjor. Det er en nedgang fra året før, og langt under marginene i næringslivet for øvrig.
Ønsker du å bidra til økt kunnskap om helse, miljø og sikkerhet og et trygt og godt arbeidsmiljø i norske reiselivsbedrifter?
