Hva er seksuell trakassering?

Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering kan være alt fra seksuelle kommentarer om kropp og utseende, til simulering av seksuelle bevegelser, klåing, tafsing, berøring til overgrep. Visning av bilder og videoer med seksualisert innhold vil også omfattes.

Seksuell trakassering er en form for trakassering. Når en person blir utsatt for uønskede negative handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende er det trakassering. Dette kan for eksempel være uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing eller sårende fleiping og erting. Trakassering kan forekomme som enkelthendelser, men også gjentatte ganger. Dersom det er en enkelthendelse må den være av en viss alvorlighetsgrad for at det faller inn under begrepet trakassering. Hvis de negative og krenkende ytringene eller handlingene derimot forekommer systematisk og gjentas over tid vil det heller dreie seg om mobbing, som er en form for trakassering.

Trakassering og seksuell trakassering er forbudt etter arbeidsmiljøloven §4-3. I tillegg er det et særskilt vern mot seksuell trakassering og trakassering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etter likestillings- og diskrimineringsloven §13 jfr. §6 første ledd.

Alvorlig seksuell trakassering kan også være straffbart etter straffelovens §297 om seksuell handling uten samtykke.

Hvem har ansvaret?

Ansatte har rett på et arbeidsmiljø uten seksuell trakassering fra leder, kolleger, kunder og gjester. Arbeidsgiver har plikt til å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen og å håndtere det dersom det likevel skjer.

Ansatte skal alltid si ifra når de opplever uønsket seksuell oppmerksomhet og krenkende oppførsel enten den kommer fra kollegaer, kunder, gjester eller brukere. Alle ansatte som observerer eller kjenner til trakassering har plikt til å varsle arbeidsgiver eller verneombud. Hvis leder er problemet, skal overordnet leder varsles.

Når arbeidsgiver har mottatt en påstand om seksuell trakassering, utløser det arbeidsgivers undersøkelses- og aktivitetsplikt. Det betyr at arbeidsgiver må undersøke hva som har skjedd, og iverksette nødvendige tiltak for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Ansatte har på sin side en plikt til å bidra til at regler og tiltak følges opp. I tillegg skal verneombud/arbeidsmiljøutvalg tas med på råd i saker som angår arbeidsmiljøet og verneombudet har en særskilt medvirkningsplikt til å sikre at regler, tiltak og saker følges opp. Bedriftshelsetjenesten er også en god hjelper i arbeidsmiljøspørsmål.

Formålet med arbeidsmiljøarbeidet er å beskytte ansatte mot trakassering. Reglene og tiltakene er ikke ment for å regulere hva gode kollegaer gjør, så lenge det er ønsket fra begge parter og ikke rammer andre ansatte eller arbeidsmiljøet.

Les mer:

• Arbeidstilsynets side om seksuell trakassering
• Arbeidstilsynets side om psykososialt arbeidsmiljø

Hvem rammes av seksuell trakassering? 

Seksuell trakassering kan forekomme i alle virksomheter der man jobber med andre mennesker, både kollegaer, kunder, gjester og brukere. Det er likevel noen som er mer utsatt enn andre.

I Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) 2016 sier fire prosent av de sysselsatte at de blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende en gang i måneden eller oftere. Dette rammer flere kvinner enn menn. Blant unge kvinner mellom 18 og 24 år var det 12 prosent som oppgir å være utsatt for seksuell trakassering på jobb. Fire av fem oppgir at trakasseringen ble utført av kunder, gjester eller brukere.

Les mer:

• Artikkelen fra SSB "4 prosent utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet"
• Faktabok om arbeidsmiljø, Stami
• Undersøkelsen fra FAFO "Seksuell trakassering i arbeidslivet: Undersøkelse blant Fellesforbundets medlemmer i hotell og restaurant og Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg"

Hva er risikoen for seksuell trakassering?

Risikoen for å bli utsatt for seksuell trakassering er ulik i forskjellige bransjer og yrkesgrupper, men på alle arbeidsplasser kan ansatte utsettes for seksuell trakassering.

For å kunne iverksette nødvendige tiltak for å forhindre seksuell trakassering må arbeidsgiver i samarbeid med de ansatte skaffe en oversikt over hvilke situasjoner hvor risikoen er størst og hvilke grupper av ansatte som er mest utsatt. Deretter må nødvendige tiltak for å forhindre seksuell trakassering gjennomføres.

Aktuelle risikogrupper kan være:

• Unge kvinnelige ansatte
• Lærlinger/under opplæring
• Deltidsansatte og midlertidige ansatte
• Minoritetsgrupper

Aktuelle risikoforhold kan være:

• Servering av alkohol
• Alenearbeid
• Arbeid som involverer tett kontakt med gjester/kunder/bruker

I de bransjene der det er mest seksuell trakassering, som i overnattings- og serveringsbransjen, er det mange risikofaktorer. Servering av alkohol, alenearbeid, servicearbeid og arbeid på kveld og natt gjør at faren for trakassering fra gjester og kunder er stor. I bransjen jobber mange unge kvinner. I tillegg er det stor gjennomtrekk, lærlinger og mange midlertidig ansatte, som ofte ikke tør å si fra. Det vil derfor kreves et kontinuerlig arbeid for å sikre en god arbeidskultur også mellom ansatte.

Les mer:

• Arbeidstilsynets temaside om risikovurdering

Hvilke konsekvenser gir seksuell trakassering? 

Å bli utsatt for seksuell trakassering på jobb kan få konsekvenser både for den enkelte arbeidstaker, men også for arbeidsmiljøet på arbeidsplassen.

Les mer:

• Artikkel fra Stami "Seksuell trakassering på arbeidsplassen"

Denne artikkelen er gjengitt i sin helhet fra nettsiden Sette Strek. Her finner du også en rekke andre verktøy til bruk i forebygging og opplæringsøyemed om seksuell trakassering.