Illustrasjonsbilde av grafer.
Det er strekk i laget når det gjelder reiselivsbedriftenes markedssituasjon og fremtidsutsikter. Mange bedrifter er under et stort kostnadspress, og krevende økonomiske tider for folk flest fører til færre bookinger.
NHO Reiselivs medlemsundersøkelse for mars viser at dyrtiden fortsetter å prege reiselivsbedriftenes markedssituasjon, fremtidsutsikter og bookingnivå. 25 prosent vurderer markedssituasjonen som god, mens 52 prosent vurderer situasjonen som tilfredsstillende. 21 prosent vurdere situasjonen som dårlig.
Det er strekk i laget når det gjelder bedriftenes markedssituasjon og fremtidsutsikter. Mens enkelte reiselivsdestinasjoner som Tromsø kan glede seg over en god sesong med mange utenlandske besøkende, er situasjonen mer krevende i fylker som Innlandet, Trøndelag, Akershus og Oslo. Her finner vi en stor overvekt av pessimistiske bedrifter som også melder om et betydelig lavere bookingnivå enn normalt.
Strekket i laget har forsterket seg etter pandemien med en god del bedrifter som fortsatt sliter med likviditeten, og som har opparbeidet seg mye gjeld på grunn av pandemien. Andre har kommet seg på beina igjen og vel så det.
Det er også store ulikheter når det gjelder hvordan dyrtiden rammer bedriftene. De som retter seg mot utenlandsmarkedet opplever stor pågang, godt hjulpet av den svake kronen, mens de som tiltrekker seg mest nordmenn opplever færre bestillinger fordi mange må spare.
Medlemsundersøkelsen viser at det er særlig servering og utelivsbransjen som sliter økonomisk. Selv om mange restauranter har godt med gjester, har bransjen store utfordringer med høye innkjøpspriser som påvirker driftsresultatet. Ikke alle restauranter eller barer klarer seg når folk bruker mindre penger enn før.
Konkurstallene for servering har vært høye siden oktober 2023, med rekordhøye konkurstall for 4. kvartal med hele 144 konkurser. Også februar 2024 hadde høye konkurstall med 15 prosent flere enn en gjennomsnittlig mnd. Det er bekymringsverdig med høye tall i februar, når de også var rekordhøye kvartalet før.
Videre melder inkassobyråene Intrum og Kreditor om økte betalingsproblemer hos restaurantene etter pandemien. Ifølge Intrum har antall inkassosaker mot overnattings- og serveringsbransjen økt med nesten 30 prosent fra januar til november 2023 sammenlignet med samme periode i 2022. Det har vært en jevn økning i antall inkassosaker i serveringsbransjen siden 2021, og det er ingen tegn til at det skal bremse opp, meldte sjefanalytikeren i Intrum til DN, 26.11.2023.
Vi frykter derfor at 2024 blir et tøft år for enkelte restauranter, og at vi vil se en økning i antall konkurser fremover.
Lønnsomheten i reiselivet har i mange år vært lavere enn i annet norsk næringsliv. Selv om driftsmarginen har gått litt opp etter pandemien, er den fortsatt svært lav sammenlignet med annet norsk næringsliv: 3,9 prosent innen overnatting og servering. Snittet i næringslivet ligger på 20,5 prosent (SSB, 2022).
Forventningene til driftsmarginene de neste 6-12 månedene er også svært lave og har vært det lenge. Før pandemien var det en stor overvekt av bedrifter med positiv driftsresultatvurdering. Etter pandemien har forventninger til driftsresultat bedret seg noe, men ligger fortsatt på et historisk lavt nivå.
Det er økonomisk krevende for alle bransjer i reiselivet og den største utfordringen for bransjen er økte innkjøpspriser, særlig knyttet til helt vesentlige innsatsfaktorer som strøm og råvarepriser.
De kostnadsøkningene vanlige forbrukere opplever, oppleves som en like stor bekymring for mange reiselivsbedrifter, og i motsetning til private husholdninger har ikke reiselivsbedriftene hatt noen strømstøtteordning siden januar 2023.
NHOs økonomibarometer for 1. kvartal 2024 viser at 3 av 4 reiselivsbedrifter sier at økte innkjøpspriser er en stor utfordring – en uvanlig høy andel som har vært på dette nivået helt siden inflasjonen skjøt fart. Besparelser er vanskelig, da bedriftene ikke kan kutte på hverken oppvarming eller råvarekvalitet uten å risikere misfornøyde kunder, eller tapte markedsandeler.
Reiseliv er en stor og viktig sysselsettingsnæring som sysselsetter 182 900 sysselsatte over hele landet. Det er en arbeidsintensiv næring som betyr at en reiselivsbedrift ofte har mange ansatte. Det igjen fører til at en stor andel av kostnadene til bedriften går til lønn.
I reiselivet utgjør lønnskostnadene mer en dobbelt så stor andel av driftskostnadene enn snittet i alle næringer (16,3 prosent). I overnatting og servering gikk 36,9 prosent av utgiftskronene til lønn i 2022 (SSB).
Reiselivet består av to typer arbeidstakere: de som har vært ansatt over tid i næringen, såkalte “identiske personer”, og den andre store gruppen som gjerne består av unge, eller sommervikarer, og som kun er innom bransjen i kort periode.
Det er positivt at vi har en såpass stor andel unge i vår bransje, da det bidrar til at mange får et første møte med arbeidslivet. Samtidig er det den gruppen arbeidstakere som jobber i bransjen i flere år som vi ønsker å ta spesielt godt vare på. De som hadde jobbet i næringen i mer enn ett år i 2022 fikk 5,9 prosent i lønnsøkning. De ferske ansatte i reiselivet fikk en økning på 3,3 prosent, mens snittet for alle næringer var 3,7 prosent (saken oppdateres med tall for 2023 når den endelige TBU-rapporten kommer).
Det er naturlig at det er de som har jobbet lenge i næringen som løftes mest, og det er en villet utvikling at de som har vært ansatt lenge får en positiv lønnsutvikling.
Tidligere regnet vi at rundt 60 prosent av de ansatte hadde vært ansatt i næringen i over ett år (altså “identiske personer”), mens 40 prosent var kun innom bransjen i en kort periode. Under pandemien mistet næringen mange av de faste langtidsansatte, og fordelingen var i 2022 50/50 (saken oppdateres med tall for 2023 når den endelige TBU-rapporten kommer).
Når unge/deltids/sesongansatte utgjør en såpass stor andel av arbeidstakerne bidrar det til at lønnssnittet er lavere. Denne arbeidsgruppen vil heller ikke ha forventing om like høy lønnsvekst som de som blir i næringen over tid.
De sentrale tilleggene i lønnsoppgjøret har gitt en prosentvis lønnsvekst som er høyere enn øvrige arbeidsgrupper. Høye sentrale tillegg har betydning for bedriftens lønnsomhet, som igjen har betydning på arbeidsgivers mulighet i lokale forhandlinger.
Det er en kombinasjon av flere faktorer som gjør situasjonen krevende for mange reiselivsbedrifter. Høye renter kombinert med skyhøye råvarepriser, høye lønnskostnader og betydelig færre bookinger rammer mange bedrifter. En kraftig lønnsøkning på toppen av dette vil være svært utfordrende for mange å håndtere.
Lønnsoppgjøret 2024 er et hovedoppgjør. Det betyr at partene i arbeidslivet kan forhandle om alt innholdet i tariffavtalene, ikke bare lønn. Her får du en innføring i hva som skjer i starten av årets oppgjør.
På Arbeidsgiverportalen Arbinn finner du en nyttig liste over ord og uttrykk ofte brukt i forbindelse med lønns- og tariffoppgjør.
Hva skjer når tariffavtaler skal revideres? Denne veilederen gir oversikt og svar på på spørsmål om hovedoppgjør, hva partene gjør for å komme frem til en løsning, og hvilke steg som må gjennomføres for at en fagforening skal kunne iverksette en lovlig arbeidskamp, som f.eks. streik.
