Ferieloven
Her kan du lese våre kommentarer til sentrale bestemmelser i ferieloven.
Her kan du lese våre kommentarer til sentrale bestemmelser i ferieloven.
Loven skal sikre at arbeidstakere får ferietid og feriepenger.
Loven gjelder for arbeidstakere, det vil si enhver som arbeider i en annens tjeneste. Selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere regnes ikke som arbeidstakere.
Ferieloven er en minsterettslov som fritt kan fravikes til gunst for arbeidstakeren. Loven kan imidlertid ikke fravikes til skade for arbeidstakeren unntatt i tilfelle hvor loven sier at man uttrykkelig kan det. En avtale som fravikes til skade for arbeidstaker, må inngås skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiver.
Opptjeningsåret følger kalenderåret og går fra 1. januar til 31. desember. De feriepenger arbeidstakeren kan kreve utbetalt i ferieåret, opptjenes i det forutgående opptjeningsår.
Feriens lengde skal være 25 virkedager hvert ferieår. Gjennom en endring i ferieloven per 1. januar 2009 heter det at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis den lovbestemte ferien innenfor ferieåret.
Ifølge tariffavtalen skal ferielovens 25 virkedager anses å tilsvare 29 kalenderdager. Hellig- og høytidsdager som faller på hverdag i ferie (altså ikke søndag), gir rett til utvidet ferietid med tilsvarende antall dager. For slike hellig- og høytidsdager betales vanlig lønn.
Arbeidstakere som i løpet av ferieåret fyller 60 år har rett til ekstraferie på 6 virkedager (1 uke). Dersom ekstraferien deles fra hovedferien, kan arbeidstakeren bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i en uke. For arbeidstaker som normalt arbeider f.eks. tre dager i uken, vil ekstraferien utgjøre til sammen tre arbeidsdager.
Retten til ferietid er ikke avhengig av at arbeidstaker har arbeidet hos arbeidsgiver i det forutgående opptjeningsår. For å ha krav på full ferietid, er vilkåret at arbeidstaker tiltrer før 30. september i ferieåret. Arbeidstaker som tiltrer i ny stilling etter 30. september i ferieåret, har krav på 6 virkedager ferie (1 uke) samme ferieår. Arbeidstakeren kan bare kreve ferietid i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver i ferieåret.
Som hovedregel har arbeidstaker plikt til å ta hele den lovbestemte ferie som arbeidsgiver fastsetter. Arbeidstakeren kan imidlertid motsette seg å avvikle ferietid som vedkommende ikke har opptjent seg feriepenger til.
Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte feriens plassering med arbeidstakeren eller dennes tillitsvalgte i god tid før ferien. Dersom partene ikke blir enige, er det arbeidsgiveren som bestemmer tiden for ferien.
Arbeidstakeren kan i tilfelle uenighet kreve å få underretning om feriefastsettingen senest 2 måneder før ferien tar til.
Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når ekstraferien skal tas, med mindre annet er avtalt. Arbeidstakeren kan dele ferien i enkeltdager. Arbeidsgiveren må underrettes minst to uker før ferieavviklingen.
Arbeidsgiveren kan endre tiden for fastsatt ferie dersom ferieavviklingen på grunn av uforutsette hendelser vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Spørsmålet om endring skal på forhånd drøftes med arbeidstaker. Dersom tiden for ferien endres, har arbeidstakeren krav på erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av omleggingen.
3 uker av den lovbestemte ferien skal gis i tidsrommet 1. juni til 30. september. Dette gjelder ikke dersom man med den enkelte oppdragstaker har inngått avtale om noe annet. Videre er man i tariffavtalen blitt enige om at ferien ved sesongbedrifter kan legges etter sesongens slutt.
Det kan avtales at inntil 12 virkedager av ferien enten kan overføres til neste ferieår, eller tas som forskuddsferie.
Ferien skal alltid ta til på en mandag, dersom det ikke er truffet avtale om en annen virkedag.
En arbeidstaker som tiltrer etter 15. august i ferieåret, vil først ha krav på ferie etter 30. september.
Arbeidstakeren kan kreve at restferien i henhold til ferieloven (7 dager) gis i sammenheng i løpet av ferieåret.
I forbindelse med oppsigelse gjelder også hovedregelen om at arbeidsgiveren bestemmer tiden for ferien. Men dette må modifiseres noe.
Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan arbeidstakeren motsette seg ferieavvikling i oppsigelsestiden, dersom oppsigelsesfristen er kortere enn 3 måneder. Dersom arbeidstakeren sier opp, kan ferie både fastsettes og avvikles i oppsigelsestiden, såfremt lovens øvrige vilkår for fastsettelse av ferie overholdes.
Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsestidens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Arbeidstaker som sier opp sin stilling etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferie avvikles før 30. september.
Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at hele ferien utsettes til senere i ferieåret. Krav om utsettelse og legeerklæring som dokumenterer arbeidsuførheten må fremlegges senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien.
Dersom arbeidstakeren har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan han/hun kreve ny ferie senere i ferieåret. Den nye ferien skal tilsvare det antall virkedager arbeidstakeren var syk i ferien. Krav om ny ferie må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.
Arbeidsgiver kan ikke legge ferien til permisjonstid hvor arbeidstakeren mottar fødselspenger eller omsorgspenger ved adopsjon etter folketrygdlovens regler. Arbeidstakeren kan imidlertid samtykke til at ferie blir lagt i dette tidsrom.
Feriepengene skal beregnes av arbeidsvederlag som er utbetalt i forutgående opptjeningsår. Det beløp det skal beregnes feriepenger av, skal fremgå av den årlige lønns- og trekkoppgaven.
Det skal ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder dekning av utgifter i tjenesten. Det skal heller ikke beregnes feriepenger av verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som arbeidstaker mottar.
Utbetalte feriepenger i opptjeningstiden går ikke inn i feriepengegrunnlaget.
Det er intet krav til arbeidsforholdets varighet for at feriepenger skal opptjenes.
Feriepengene utgjør 10,2 % av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie skal prosentsatsen forhøyes med 2,3 prosentpoeng.
Ved sykdom, svangerskaps- og omsorgspermisjon skal arbeidsgiver betale feriepenger av sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden.
I tillegg dekker folketrygden feriepenger av sykepenger for inntil 10 uker hvert opptjeningsår.
Hovedregelen er at feriepengene skal utbetales i forbindelse med ferien.
Ordinær ferieavvikling:
Feriepenger som er opptjent i det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstakeren kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest en uke før ferien tar til. Deles ferien, skal feriepengebeløpet deles tilsvarende og utbetales i tilknytning til den enkelte ferieperiode.
Ferietid som er overført:
Feriepenger for ferietid som er avtalt overført til det påfølgende ferieår, skal utbetales på vanlig måte når ferien tas i dette ferieåret.
Ferie som ikke er avviklet:
Ferie som i strid med lovens bestemmelser ikke er avviklet ved ferieårets utløp skal overføres til det pågående ferieår. Dette er en lovendring som ble innført 1 januar 2009. Tidligere hadde arbeidstakeren rett på å få utbetalt feriepenger for slik ikke-avviklet ferie.
Opphør av arbeidsforhold:
Ved opphør av arbeidsforholdet skal arbeidstaker ha utbetalt alle feriepenger som er opptjent frem til sluttdato. Utbetaling skal skje siste vanlige lønningsdag før fratreden.
Dersom deler av feriepengebeløpet ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør.
På tariffbundne bedrifter er ferien utvidet slik at den totalt er på 5 uker. Retningslinjene for avvikling av ferien fremgår i det store og hele av ferieloven. Feriepengeprosenten for 5 ukers ferie er 12 %.