MVA på serveringstjenester
Det er ulike satser for serveringsmoms, moms på catering, take away og tradisjonelle kioskvarer. Her får du oversikten.
Det er ulike satser for serveringsmoms, moms på catering, take away og tradisjonelle kioskvarer. Her får du oversikten.
Skattedirektoratet fastsatte den 12.12.02 forskrift om bokføring og inntektslegitimasjon for serveringssteder (forskrift nr. 126). Forskriften trådte i kraft 01.04.03. Forskriften er nå opphevet, men de samme reglene er å finne igjen i bokføringsforskriftens kap. 5 og 8.
Bestemmelsene gjelder den som i næring driver serveringssted der det foregår servering av øl, vin eller brennevin. Det settes strenge krav til spesifikasjon av ulike varegrupper og dokumentasjon av inntekter. I tillegg kreves at omsetningen skal fortløpende registreres på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system, som skal være synlig for kunden og kunne skrive ut kvittering for hvert enkelt salg.
Politi og avgiftsmyndighetene har jevnlig kontroller for å sjekke om det blir slått inn fortløpende på kassaapparatet. Manglende innslag kan medføre straffeforfølgning, som igjen kan få betydning for skjenkebevillingen. Vi ber således våre medlemmer om å være nøye med å instruere sine ansatte om forskriften og dens innhold, innarbeide dette i rutinene og følge det opp jevnlig.
Omsetning av næringsmidler skal avgiftsberegnes med redusert sats. Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, se merverdiavgiftsloven § 5-2 og merverdiavgiftsforskriften § 5-2.
Næringsmidler som inngår i omsetning av serveringstjenester, anses imidlertid ikke som omsetning av næringsmidler, jfr. merverdiavgiftsloven § 5-2 (1) merverdiavgiftsforskriften § 5-2-5. Serveringstjenester skal dermed beregnes med 25% mva.
Med serveringstjeneste menes servering fra et serveringssted etter serveringsloven § 2, altså et sted hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Det avgjørende er om stedet skal ha serveringsbevilling. Det er ikke bare de stedene som har serveringsbevilling som anses som et serveringssted, men også de som skulle hatt serveringsbevilling. Eksempler på serveringssteder er restaurant, kafé, kafeteria, pub og gatekjøkken. Servering etter selvbetjeningsprinsippet omfattes også.
Tilstøtende lokaler vil i enkelte tilfeller anses som en del av serveringsstedet. Hotellrom, fellesrom og lignende i tilknytning til restaurantvirksomhet mv. i hoteller, anses som serveringssted.
Cateringvirksomhet anses i utgangspunktet ikke som serveringstjeneste og skal derfor faktureres med redusert sats. Med catering forstås i denne sammenheng salg av ferdig tilberedt mat og evt. tilkjøring, uten at det ytes andre tjenester. Dersom cateringvirksomheten i tillegg yter tjenester som for eksempel hjelp til borddekking, servering, rydding eller utleie av servise og bestikk, kan dette anses som en serveringstjeneste som det skal beregnes ordinær merverdiavgiftssats av.
Dersom næringsmiddelet ikke skal fortæres på serveringsstedet, s.k. take away, kan dette omsettes med redusert sats. Eksempler vil være tilfeller der salget skjer fra en luke i serveringsstedet, varen leveres i pose, kartong, folieform, beger med lokk eller lignende. Disse forholdene vil ikke automatisk medføre at varen skal omsettes med redusert sats, men vil være en indikasjon på om varen skal tas med eller fortæres på stedet. Prissettingen kan også gi en slik indikasjon.
Det er i utgangspunktet den næringsdrivende som har ansvaret for at merverdiavgift blir innberettet og betalt med korrekt sats. Dersom man har omsetning med både høy og redusert sats, må det legges til rette for å skille mellom omsetningsformene på en hensiktsmessig måte. I følge Finansdepartementet kan dette gjøres ved for eksempel ved spørsmål til kunden, ulik prissetting etc. Det legges til grunn at ved etablering av slike rutiner er det ikke nødvendig for den næringsdrivende å følge opp den enkelte kunde etter omsetningen.
Salg av tradisjonelle kioskvarer anses ikke som omsetning av en serveringstjeneste, og skal uansett beregnes med redusert sats. Sjokolade, pastiller, sukkertøy, tyggegummi og emballert is er eksempler på tradisjonelle kioskvarer.