Viktig å vite om kameraovervåking i bedrift

Forskrift om kameraovervåking i virksomhet trådte i kraft 20. juli 2018, og er ment å supplere den nye personopplysningsloven (GDPR).

Selv om lovverket knyttet til kameraovervåking i bedrift i praksis er uendret, stilles det større krav til personvern i kjølvannet av GDPR. Bedrifter må kort sagt ha bedre kontroll på hvordan data brukes og oppbevares.

Må ha legitimt behov for å overvåke

Forskrift om kameraovervåking i virksomhet er hjemlet i Arbeidsmiljøloven og inneholder blant annet følgende:

• Kameraovervåking av område i virksomheten hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, er bare tillatt dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet, eller det for øvrig er et særskilt behov for overvåkingen.

– Arbeidsgiver må ha et legitimt behov for å sette opp kamera. Å ha et kamera som filmer korridorene hvor bare ansatte går, er ikke et legitimt behov. Samtidig er det legitimt med kameraovervåking for å beskytte verdier, for eksempel oppbevaringsrom for alkohol, og i inngangspartiet av sikkerhetshensyn, sier NHO Reiseliv-advokat Heike Kristine Bentsen.

Kameraovervåking må kunngjøres

• Det skal ved skilting eller på annen måte gjøres tydelig at stedet blir overvåket, om overvåkingen eventuelt inkluderer lydopptak og hvem som er behandlingsansvarlig.

– Virksomheten kan ha et behov for å overvåke et område om natten, når ingen ansatte er der, men når ansatte i praksis er omfattet av overvåkningen, så er det et kontrolltiltak som bør drøftes med tillitsvalgte. Det må også gjøres tydelig for gjestene, for eksempel gjennom skilting, at stedet blir overvåket. Bedriften må også ha utpekt en person som er ansvarlig for å behandle dataene, sier NHO Reiseliv-advokat Bentsen.

Sletting av opptak

• Opptak fra kameraovervåking skal slettes. Tommelfingerregelen er at opptak kan lagres i sju dager, siden de fleste vil ha oppdaget relevante hendelser innen en uke. Loven åpner imidlertid for at opptak kan lagres lenger enn dette, men i så fall må virksomheten kunne dokumentere hvorfor dette er nødvendig. Hvis det er sannsynlig at opptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, kan opptakene oppbevares inntil 30 dager.

– Opptak skal slettes innen en uke med mindre det har vært en konkret hendelse på stedet som du forventer at kan utløse politietterforskning. Opptak skal i ettertid kun brukes i samsvar med det som er formålet med overvåkningen, for eksempel sikkerhetshensyn, og det inkluderer ikke å bruke kamera til å overvåke medarbeideres arbeidsinnsats, sier NHO Reiselivs advokat.

Kontroll på alle data

Et sentralt punkt i den nye europeiske personvernlovgivningen (GDPR) er at uavhengig av hvilket land du befinner deg i, så er du ansvarlig for å lagre data om EU-borgere på en forskriftsmessig måte. Bøtene for overtredelse er opptil 4 prosent av global omsetning.

NHO Reiseliv-advokat Bentsen sier den beste måten å unngå bøter på er å sette seg inn i GDPR-regelverket og den norske kameraovervåkingsforskriften.

– Bedriftene er bundet av reglene om personvern, og det gjelder alle opplysninger som er innsamlet, ikke bare opplysningene som er på kamera. I forbindelse med GDPR bygger Datatilsynet et annet tilsynsapparat. Det betyr at hvis de går inn og sjekker din bedrift, sjekker de at du har kontroll på alle dataene dine. Bedrifter må i større grad enn tidligere forvente å få tilsyn fra Datatilsynet, sier advokaten.

Se også:

• Forskrift om kameraovervåking (lovdata.no)
• Personvern og GDPR (Arbinn)