Bedriftene har tatt de største kostnadene
Lønn er en stor utgiftspost; i reiselivsnæringen går 4 av 10 utgiftskroner til lønn.
Det er viktig å være klar over at kompensasjonsordningen ikke dekker hverken lønn eller omsetningstap. Bedriftene har fått delvis tilskudd til faste kostnader som husleie, strøm osv. De enorme tapene grunnet nedstengingen har bedriftene selv måtte dekke.
Bare omsetningstapet av turistkonsumet i norsk reiseliv er anslått til 57 milliarder for 2020 viser en NHO-undersøkelse. Allerede i august ble det beregnet et tapt turistkonsum på 40 mrd. For samme periode ble det utbetalt 1,8 mrd i kompensasjon til reiselivsbedriftene.
NHO Reiseliv har jobbet hardt for at permitteringsordningen skal forlenges, for å hindre unødvendige oppsigelser av folk bedriftene trenger så snart gjenåpningen starter. Muligheten til å forlenge permitteringsperioden er viktig for mange reiselivsbedrifter og deres ansatte fordi de ikke kan ta tilbake permitterte ansatte så lenge de er underlagt strenge smittevernrestriksjoner og gjestene uteblir. Når smittetiltakene lempes på vil samfunnet og reiselivet gradvis gjenåpne, og bedriftene vil kunne ta tilbake sine ansatte.
Ved permanent bortfall av oppgaver vil permittering være i strid med regelverket
Det har vært kommentarer i media om at statsstøtten gjennom kompensasjonsordningen må trekkes fra bedrifter som gjennomfører oppsigelser, og at disse heller skulle videreført permitteringer.
Magne Kristensen, leder for juridisk avdeling i NHO Reiseliv, understreker at krisen har satt varige spor, og noen bedrifter ser at det vil bli permanent bortfall av oppgaver. Da er det rett og slett ikke grunnlag for å forlenge permitteringene:
- Permittering og oppsigelser har to forskjellige begrunnelser og arbeidsgiver må vurdere begge deler. Det er godt at permitteringstiden er forlenget. Det hindrer masse unødvendige oppsigelser av ansatte som bedriftene kan ta tilbake når restriksjonene opphører og aktiviteten tar seg opp igjen. Det er likevel ikke adgang til å permittere hvis oppgavene er permanent borte. Bruk av permittering framfor oppsigelse ved permanent bortfall av arbeidskraftsbehov, vil være et misbruk av permitteringsreglene, sier Kristensen.
NHO Reiselivs advokater bruker mye tid på å veilede bedriftene i nedbemanningsaker. I slike prosesser skal de tillitsvalgte involveres gjennom drøftelser, men det er bedriften som må foreta den endelig beslutningen.
- Det viktigste prinsippet er at permittering forutsetter at det foreligger midlertidig arbeidsbortfall. Dersom arbeidsbortfallet er ansett som permanent skal man ikke permittere. Da må det vurderes om det er saklig grunnlag for oppsigelser, fortsetter Kristensen.
Mange bedrifter ser seg nødt til å si opp folk
Kristensen viser til at NHO Reiseliv er i kontakt med mange bedrifter som står overfor tunge beslutninger om permanent nedbemanning:
− Bedriftslederne vi snakker med syns det er forferdelig leit at folk mister jobben, men når det ikke er penger eller aktiviteter, må man dessverre gå til det skritt å si opp de det ikke er arbeid til, eller penger til å lønne. Dette må man gjøre for å redde bedriftene og flest mulig av de gjenværende arbeidsplassene, sier Kristensen.
− Det er vondt og leit å måtte si opp folk man både trengte og ønsket seg, men denne krisen har påført næringen enorme tap og krever at bedrifter må ta nødvendig omstillingsgrep. Statlige støttetiltak og kompensasjonsordninger er viktige, men det er i første rekke faste kostnader som dekkes, ikke lønn, fortsetter Kristensen. Den midlertidige ordningen for lønnskompensasjon for å ta permitterte tilbake, har ikke truffet helt godt så langt. Med så strenge restriksjoner som næringen har vært utsatt for var det rett og slett ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta folk tilbake. Nå håper vi selvsagt at vi etter hvert får gjenåpnet slik at næringen kommer seg på beina raskest mulig, og sikrer grunnlaget for flest mulig arbeidsplasser avslutter Kristensen.