NHO Reiseliv er sterkt imot besøksbidrag på hotellene

– Vi trenger tiltak som treffer de turistgruppene som forurenser mest og som i dag bidrar minst til fellesskapet. Skatt på hotell er egentlig det motsatte av grønt og bærekraftig reiseliv når villcamping, Airbnb og cruise fortsetter som før, sier administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold.

–  Skatt på hotell vil ramme overnattingsbedriftene, som i dag allerede betaler alle vanlige skatter og avgifter, og for renovasjon, toaletter og parkering for sine gjester, mens gratispassasjerene som cruiseturister, Airbnb-turister, bobilturister eller turister på dagsbesøk slipper å betale. Et besøksbidrag bør legges på gratispassasjerene. Det vil være mer treffsikkert med tanke på hva som skaper utfordringer på de områder som opplever trengsel og masseturisme i dag, sier Krohn Devold.

NHO Reiseliv-direktøren mener regjeringen jobber for sakte: - dette er det samme som ble lagt frem i Hurdalsplattformen. Vi hadde forventet at regjering hadde kommet lengre.

Vil gjennomføre pilotprosjekter med lokale besøksbidrag

– Reiselivsnæringen er en av Norges viktigste fremtidsnæringer, som sysselsetter over 180 000 personer og bidrar til verdiskaping og innovasjon over hele landet. Mitt mål er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige reiselivsnæring, med flere helårs arbeidsplasser, høyere lønnsomhet og enda flere spektakulære opplevelser, innleder Vestre.

Løypemeldingen består av 40 tiltak innenfor ulike områder som skal legge til rette for at reiselivsnæringen og norske reisemål skal utvikle seg i en mer bærekraftig retning.

Regjeringen vil gjennomføre pilotprosjekter med lokale besøksbidrag, og skisserer en løsning der kommunene i samarbeid med næringslivet kan tilpasse innretningen etter lokale behov.

Forventer at besøksbidrag legges på forurensingsleddet

Under dagens konferanse understreker Vestre at flere må bidra til spleiselaget for bedre besøksstyring, og at kommuner som ønsker det, kan innføre besøksbidrag i samarbeid med lokalt næringsliv.

I tillegg til hotellskatt, nevner Vestre andre alternativer som parkeringsavgifter på bobiler, avgift for cruisepassasjerer eller en dagsavgift. Det kan være ett av tiltakene eller en kombinasjon av flere. Vestre peker selv på at hotellene allerede bidrar, og stiller spørsmålet om hvordan man kan sikre rettferdighet i et slikt system.

– Det er lovende at Vestre lanserer muligheten for å legge besøksbidraget på forurensingsleddet. Vi forventer at dette vil være en foretrukket løsning, i stedet for å pålegge ytterligere skatter på hoteller som allerede bidrar økonomisk, sier Krohn Devold.

– Vi er ikke helt fremmede for et besøksbidrag, men vi er helt fremmede for en ekstra hotellskatt. Rett og slett fordi det er å begynne i feil ende. Hotellgjestene betaler Europas høyeste merverdiavgift for overnatting, og hotellene bidrar allerede til fellesgodefinansiering gjennom sine finansielle bidrag til destinasjonsselskapet. Vi har noen utfordringer i Bergen. De er primært knyttet til cruise, villparkering med bobil og utenlandske turbusser som kommer uanmeldt og skaper kork i sentrumstrafikken. Da er det der vi må begynne, og ikke med hotellgjestene som ikke skaper noen utfordringer, sier Anders Nyland, reiselivsdirektør i Visit Bergen.

Vil skremme vekk større konferanser

I veikartet anerkjenner også regjeringen at konferanse og kongresser er og kommer til å bli enda større og viktig reiselivsressurs:

– Det er oppsiktsvekkende av regjeringen å skrive dette, og samtidig oppfordre kommunene til å innføre et tiltak som garantert vil føre til at færre konferanser vil komme til kommunene. Med å innføre regjeringens forslag til overnattingsavgift på disse konferansegjestene, vil enhver by eller kommune skremme vekk større konferanser, som vurderer totalregningen for sitt arrangement, sier Krohn Devold.

– NHO Reiseliv arrangerte vår årskonferanse i Tromsø i 2023 - et stort arrangement med ca 500 deltakere over flere dager, og selv en liten økning på konferanseprisen pr gjest pr natt ville nok gjort at vi kunne gått for Bodø eller Narvik som arrangementssted i stedet. En internasjonal bedrift ville kanskje ha valgt en svensk eller dansk by som vertskap for sin konferanse.

– Dette er en sikker måte å forhindre at flere helårs arbeidsplasser blir utviklet i kommunens reiseliv. 4000 kroner ganger 273 er 1,1 millioner ekstra kroner i døgnet*, som dermed ikke blir brukt på ulike varer og tjenester i kommunen, avslutter Krohn Devold.

*Det gjennomsnittlig antall deltakere på konferanser/kongresser er 273 delegater (Innovasjon Norge, 2020). Disse finner sted i all hovedsak utenfor skoleferiene/ turistsesongen, noe som bidrar til helårlige arbeids­plasser i reiselivet. En kongressdeltaker har ̊ et mye høyere forbruk enn en gjennomsnittsreisende, med 4000 kroner per døgn (tall fra Turistundersøkelsen 2018).