Hva er det norske reiselivets totale utslipp? Denne rapporten kartlegger den norske reiselivsnæringens klimaregnskap. Stakeholder har utarbeidet rapporten på vegne av NHO Reiseliv.
I en tid hvor alle må være med på å redusere sine utslipp, er det bra og forståelig at det settes søkelys på ulike sektorers utslipp. Både fordi det er flere ulike påstander om reiselivets klimautslipp, men og fordi det er nødvendig å vite hvor mye som slippes ut om man skal finne steder å kutte, har NHO Reiseliv sett et behov for å finne ut av hva som faktisk er riktig.
Vi har derfor fått utarbeidet en rapport om hvilke klimagassutslipp som kan sies å være knyttet til norsk reiseliv og nordmenns ferie- og fritidsaktiviteter.
Videre gir rapporten en oversikt over klimagassutslipp knyttet til ulike utenlandske turistgrupper, og setter utslippene opp mot det forbruket som genereres i Norge.
Rapporten er utarbeidet av byrået Stakeholder, og er basert på offentlig statistikk eller data fremskaffet av instanser som SSB, Avinor, ICAO og Kystverkets database for driftsutslipp (cruise- og passasjerskip).
Nedenfor kan du lese høydepunktene fra reiselivets klimaregnskap.
Norsk reiseliv slipper ut mindre CO2 enn norsk jordbruk og langt mindre enn oljeindustrien. Overnattings- og serveringsnæringen er i ferd med å bli en nullutslippsbransje, men transportleddet er en klimautfordring.
Samlede CO2-utslipp fra norsk reiseliv er 3,6 millioner tonn. Til sammenlikning er dette lavere enn utslipp fra norsk jordbruk (4,4), oljeindustrien (14,6), industri (12,1) eller privatbiler (4,7).
Samlede CO2-utslipp fra norsk reiseliv er summert til 3,6 millioner tonn CO2 i 2018. Dette er en vekst på 31,4 prosent siden 2012. Flyreiser står for 1895 tusen tonn, cruiseskip for 558 tusen tonn, passasjerskip (fratrukket cargo) for 483 tusen tonn og bilreiser og campingbil bidrar med 439 tusen tonn. CO2-utslipp fra overnatting og bevertning står for 110 tusen tonn og utgjør tre prosent av samlede utslipp fra reiseliv
Rapporten viser at svenske turister er de som slipper ut minst CO2 under sine ferier i Norge. I den andre enden av spekteret finner vi cruiseturister, som slipper ut mest. Det er sveitsiske turister som bruker mest under sitt opphold i Norge, både fordi de er her lenge og fordi de har et høyt dagsforbruk.
Sveitserne er drømmeturistene for et bærekraftig norsk reiseliv.
Beregningene av CO²-utslipp i rapporten bygger beregningene av CO²-utslipp fra den anerkjente klimakalkulatoren ICAOs Carbon Emission Calculator, som rapporterer utslippet som følger av utslipp i eget område og én vei på internasjonal transport.
Reiselivets klimarapport er resultatet av et oppdrag NHO Reiseliv gav analysebyrået Stakeholder i 2019. Oppdraget var i to deler:
Beregningene av CO²-utslipp i rapporten bygger beregningene av CO²-utslipp fra den anerkjente klimakalkulatoren ICAOs Carbon Emission Calculator. ICAO er FNs organisasjon for sivil luftfart, og norske og europeiske myndigheter jobber nært opp til ICAO.
Det er ICAO som utarbeider miljø- og sikkerhetsstandarder for fly som Norge og EU tar inn i sitt regelverk. I 2010 bestemte EU og EFTA at de skulle jobbe gjennom ICAO for å forbedre energieffektiviteten til luftfarten med 2 % årlig, og EU bruker deres utslippsdatabase. Det norske samferdselsdepartementet hadde hovedansvaret for området miljø på ICAOs generalforsamling i 2016.
Fordelen med denne kalkulatoren er at den skiller ut reisendes andel av utslippet fra flyfrakt. Den lar seg bruke over hele verden, og den baserer seg på gjennomsnittet av alle fly som flyr på strekningene. Den er derfor svært godt egnet til å gjøre helhetlige kartlegginger av CO2-utslippet fra turisme.
Avgrensingen av inntekt er det som forbrukes i Norge. Da er det naturlig å også avgrense CO2-utslippet i henhold til hvordan det rapporteres fra norske myndigheter. Norge har bare en forpliktelse i forhold til CO2-utslipp på norsk territorium, men rapporterer til FN (UNFCCC) for utslipp luftfart én vei. Dvs man måler bunkers fylt på tanken i Norge og regner det om til klimagassutslipp. Se National inventory report for 2018 side 179
Ergo bør klimagassutslippet defineres som utslipp fra reise én vei, samt det utslippet som oppstår mens turisten er i Norge.
Vet å gjøre det på denne måten kan man utvikle nøkkeltall som kan beskrive dette forholdet i ulike land. Det kan for eksempel være interessant å sammenligne de nordiske landene mht hvem som har lavest utslipp i forhold til generert inntekter fra turismen.
En slik ratio er i tråd med bærekraftstrategien for norsk reiseliv, der det i visjonen heter: «Reiselivet skal rette sin markedsføring inn mot utvalgte målgrupper ut fra prinsippet «High yield – low impact», dvs. høy avkastning og lav miljøpåvirkning.»
Hvis man skal vurdere å ta en reise til Kina og er opptatt av sitt eget klimaavtrykk, bør man gå inn på den aktuelle reiseplanen og kalkulere utslippet på denne reisen begge veier (valg av fly, reiserute og om man flyr økonomi eller business).
Hvis man er opptatt av hva en typisk kinesisk turist slipper ut på en reise til Norge, må man vite reiseruten, hvordan han/hun flyr, og i hvilke land han eller hun oppholder seg i løpet av reisen. Hvis man vil forenkle dette, kan man bruke modellen fra Stakeholders rapport, men telle reisen begge veier. Da har man et forenklet uttrykk for CO2-slippet knyttet til en kinesisk turist.
Men hvis oppgaven er å se på inntekten som genereres i Norge i forhold til CO2-utslippet til denne turisten vil man få en feil avgrensing av CO2-utslippet i forhold til avgrensningen av inntekten. En kinesisk turist vil sannsynligvis ha besøkt flere land og lagt igjen mer penger som følge av sitt klimautslipp enn det han eller hun gjør i Norge.
Det er selvsagt likevel fullt mulig å lage brøken slik at det er ulik avgrensing i telleren og nevneren, så lenge man vet at det er det man ønsker å gjøre.
Hvis poenget er å føre en reiselivspolitikk som skaper lavest mulig CO2-utslipp er det ingen vits i å se det i forhold til inntekten. Da skal man kun fokusere på utslipp, og da er det likegyldig om man teller én eller to veier, siden turistgruppene uansett skal sorteres etter størrelsen på utslippet.
Les også:
CO2-utslipp fra overnatting og servering utgjør kun tre prosent av samlede utslipp fra reiseliv, og er i ferd med å bli en nullutslippsbransje.
Selv om det har vært en god økning i antall overnattinger i Norge de siste årene, er utslipp fra denne sektoren på full fart ned og er ventet å gå mot null allerede i 2020.
Utslipp fra denne sektoren er på full fart ned og er ventet å gå mot null allerede i 2020.
Siden 2012 har sysselsettingen innenfor servering- og overnattingsbransjen økt med 33 prosent, mens utslipp av
CO2 har falt med 13 prosent.
Det skjer en stor omstilling i reiselivet, men den store utfordringen er transportsektoren;
Fly står for 53 prosent av samlet CO2-utslipp, cruise står for 16 prosent, passasjerskip står for 13 prosent og bil/camping står for 12 prosent.
Det er imidlertid luftfart som har hatt den beste utviklingen; utslippene per passasjerkilometer er mer enn halvert siden 2001. I tillegg var det svært viktig for bransjen at den ble inkludert i EUs kvotehandel.
77 prosent av CO2-utslippet fra norsk luftfart i og ut av Norge i 2018 er regulert av EUs kvotehandel, som i praksis betyr at en ekstra flyreise i EØS-området ikke vil gi økte CO2-utslipp. EUs kvotehandel sikrer at summen av utslipp fra industri og luftfart vil falle med 43 prosent frem til 2030. Fra 2021 vil ICAOs CORSEA omfatte utslipp også utenfor EØS.
Sjøfart er den sektoren som slipper ut mest CO2 per passasjerkilometer og som har hatt den dårligste utviklingen. Det skyldes en økning i antall cruiseskip til norske havner med tilhørende CO2-utslipp. CO2-utslipp fra cruiseskip er vesentlig større enn utslipp fra utlendingers reiser med fly til og i Norge.
Rapporten viser at sveitsere er drømmeturister for et bærekraftig norsk reiseliv.
Svenske turister er de som slipper ut minst CO2 under feriene sine i Norge. Men sveitsere er "drømmeturistene" for norsk reiselivsbransje, både fordi de blir her lenge av gangen, og fordi det de har et høyt forbruk mens de besøker Norge.
Klimarapporten gir en oversikt over klimagassutslipp knyttet til ulike utenlandske turistgrupper, og setter utslippene opp mot det forbruket som genereres i Norge.
Rapporten viser at svenske turister er de som slipper ut minst CO2 under sine ferier i Norge. I den andre enden av spekteret finner vi cruiseturister, som slipper ut mest. Det er sveitsiske turister som bruker mest under sitt opphold i Norge, både fordi de er her lenge og fordi de har et høyt dagsforbruk.
Sveitserne er «drømmeturister» målt i gram CO2-utslipp per krone forbrukt under oppholdet, sammen med de andre tysktalende ferierende i Norge.
Cruise-turister legger igjen minst penger på land og slipper ut mest CO2, og kommer dermed ut som den minst fordelaktige turistgruppen, hvis vi vurderer klimaavtrykk i forhold til verdiskapning i Norge. Spesielt høyt er utslippet fra cruiseturister som kommer fra andre kontinenter.
Lave utslipp, høy verdiskaping og langt opphold er lik bærekraftig turisme.
Svenske og danske turister har det laveste klimafotavtrykket. Deretter ligger alle land i Europa på mellom 177 kg CO2 og 267 kilo CO2 per opphold.
Det er nå direkteflyvninger mellom Beijing og Oslo, noe som reduserer CO2-avtrykket betydelig, slik at avtrykket er på 345 kilo CO2 per opphold for gjennomsnittsturisten fra Kina. Det er med andre ord ikke avskrekkende stor «klimaforskjell» på en kinesisk og en spansk turist (267 kilo CO2).
Når vi ser på cruise blir det noe helt annet. Her er utslippene i snitt 659 kilo per passasjer, og hvis passasjeren kommer fra et annet kontinent, øker avtrykket med flyreisen over til Europa. For en cruiseturist fra Australia blir avtrykket på 1452 kilo per passasjer.
Sveitsiske turister gir høyest verdiskapning. Cruiseturister gir minst.
Den gruppen som legger igjen mest penger per opphold er sveitserne. På de neste plassene følger Canada og Østerrike. Cruisepassasjerer ligger helt sist, med et forbruk i land på 650 kroner per døgn.
Forbruk per reisende består av to faktorer, dagsforbruk og antall døgn i Norge. Den gruppen som legger igjen mest penger per opphold er sveitserne, som bruker 1810 kroner i døgnet og er her 16,8 dager i gjennomsnitt, i alt 30 463 kroner. På de neste plassene følger Canada og Østerrike. Cruisepassasjerer ligger helt sist, med et forbruk i land på 650 kroner per døgn.
Interessert i bærekraftig turisme? Du kan benytte de grafiske elementene nedenfor fritt i presentasjoner og oppgaver mot kreditering av NHO Reiseliv. Klikk på bildene for å laste ned i JPG-format.
Infografikk bærekraftig turisme. Klikk på bildet for å laste ned filen i større format. Husk å kreditere NHO Reiseliv ved bruk.
Sveitsiske turister gir høyest verdiskapning. Cruiseturister gir minst.
Cruiseturister slipper ut langt mer enn de sveitsiske turistene per krone brukt i Norge. Klikk på bildet for å laste det ned i større versjon. Husk å kreditere NHO Reiseliv ved bruk.
Lave utslipp, høy verdiskaping og langt opphold er lik bærekraftig turisme. Klikk på bildet for laste det ned. Husk å kreditere NHO Reiseliv ved bruk.
Sveitserne er «drømmeturister» fordi de slipper ut lite CO2 og bruker mest penger på ferie i Norge. Klikk på bildet for å laste det ned i større format.
Sveitsiske turister blir i Norge i 16,8 døgn, mens cruiseturister kun tilbringer 4 døgn i Norge. Klikk på bildet for å laste det ned i større versjon til bruk i presentasjoner. Illustrasjon: NHO Reiseliv.
Sveitserne er drømmeturistene for et bærekraftig norsk reiseliv. Klikk på bildet for å laste det ned i større versjon til bruk i presentasjoner og oppgaver. Illustrasjon: NHO Reiseliv.
Bærekraftig reiseliv står på agendaene i mange kommuner. Vi i NHO Reiseliv står klare til møter og dialog med nåværende og fremtidige politikere over hele landet, og oppmuntrer våre medlemsbedrifter til å møte kommunepolitikere og gjøre dem kjent med verdien av reiselivet og hvordan vi som bransje jobber for å bli mere klimavennlig.
Vi håper denne rapporten kan blidra til faglig forankring og dokumentasjon i debatter og offentlige ordskifter om reiselivets utslipp og utviklingen mot et mer bærekraftig reiseliv.
Vi jobber for at Norge skal være en bærekraftig destinasjon. Stikkord: Bærekraftige innkjøp, mindre matsvinn, nasjonale turstier og mye mer.
Regjeringens forslag til økt skatt på overnatting er det store diskusjonstemaet i reiselivsbransjen for tiden. Her kan du lese hvorfor NHO Reiseliv er kritiske til turistskatten som foreslått, og hva vi mener kunne vært alternativene.
Reiselivsnæringen reagerer sterkt på regjeringens forslag om turistskatt. – Et råttent kinderegg, sier Ole Michael Bjørndal.
Vi er sjokkert over det høye nivået regjeringen legger opp til. Turistskatten som regjeringen foreslår, sender en ny skattebombe til både næringen og nordmenn på norgesferie.
In itself, tourism does not involve activities that are linked to major emissions of greenhouse gases. The main problem involves the transport to the location where the activity takes place: The experience is emissions-free.
In this memo, we have attempted to summarise greenhouse gas emissions linked to Norwegian tourism from various sources:
We have tried to differentiate between leisure trips and business trips, and between cargo transport and passenger transport. For each of the sources of emissions, we have applied limitations and assumptions. We have mainly used public statistics, usually combined with a set of essential assumptions in order to arrive at a reasonable estimate for emissions linked to holidays and leisure trips.
Although we have included as many sources of emissions as possible, there are many sources for which we have no information. For example, we have not included car hire by Norwegians abroad, or cruise holidays made by Norwegians outside Norwegian borders.
On the other hand, we have also not included potential savings: When we are holidaying on a Greek island, we are not driving our car and emitting CO2 in Norway, and when a German stays in a Norwegian hotel, his emissions at home will be reduced.
There are two objectives to the Norwegian Hospitality Association's climate report:
If we want to evaluate a trip to China and are interested in our climate footprint, we should look at our itinerary and calculate the emissions from the round-trip (including choice of plane, route and whether we are flying economy or business).
If we are interested in what emissions a typical Chinese tourist generates on a trip to Norway, we need to know their route, how they fly and in which countries they stay during their trip. If we wish to simplify this, we can use the model from the Stakeholder report, but count the round-trip. This gives us a simplified expression of the CO2 emissions associated with a Chinese tourist.
However, if our objective is to look at the revenue that is generated in Norway in relation to this tourist's CO2 emissions, this would be the wrong way of delimiting the CO2 emissions in relation to how the revenue is delimited. In terms of their carbon footprint, a Chinese tourist is likely to have visited other countries and spent more money than they did only in Norway.
Obviously, it is entirely possible to create a fraction in which the numerator and the denominator are delimited differently, provided that we are aware that this is what we want to do.
If the point is to develop a tourism policy that creates the lowest possible CO2 emissions, there is no point in looking at this in relation to revenue. In that case, we want to focus only on emissions, so it makes no difference whether we count one way or both ways, since the tourist group will be ranked according to the volume of emissions.
