Her er de viktigste faktaene om reiselivsnæringen i Norge. Finn tall og statistikk knyttet til sysselsetting, verdiskaping, lønnsomhet, markeder og mye mer.
Alle typer bedrifter som leverer tjenester til mennesker på reise, det vil si opplevelses-, overnattings-, serverings-, transport- og formidlingsbedrifter.
Statistikken på denne siden henter informasjon fra Statistisk Sentralbyrås satelittregnskap for turisme, og baseres dermed på SSBs definisjon av næringen.
Merk at enkelte grafer og tabeller på denne siden kun tar for seg overnattings- og serveringsvirksomheter (ikke hele reiselivet).
Gjestedøgn: også kalt «en overnatting» defineres som en person som har overnattet en natt. (SSB)
Driftsresultat: Resultat fra ordinær drift, før finansielle og ekstraordinære poster. Driftsresultatet kan være positivt (overskudd) og negativt (underskudd). (SSB)
Driftsmargin: Driftsresultatet som andel av driftsinntektene (SSB)
Verdiskaping: En bedrift eller sektors brutto verdiskaping er lik verdien av det ferdige produktet minus vareinnsats. (SNL)
Underskudd: Når kostnadene i resultatregnskapet er større enn inntektene. (SNL)
Sysselsatt: Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). Ufrivillig helt permitterte, med en sammenhengende varighet på inntil 3 måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende. (SSB)
KPI Konsumprisindeksen (KPI): Beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene. (SSB)
Statistikken på denne siden er hentet fra Statistisk sentralbyrå og Menon Economics. Kildehenvisning og tallgrunnlag finner du i bunnen av ved hver graf.
Grafene og tallgrunnlaget oppdateres automatisk for å speile siste oppdaterte tilgjengelige tall, der dette er tilgjengelig.
Grafer som er basert på SSBs Satelittregnskap for turisme, viser tall 2019.
Satelittregnskapets siste oppdatering inkluderer tall fra 2021, men vi har valgt å ikke benytte disse. Dette fordi store deler av norsk reiseliv var nedstengt grunnet pandemitiltak 2021.
Fri bruk ved kreditering: Grafikken på denne siden er til fritt bruk for alle som har interesse og behov for oppdatert informasjon om norsk reiselivsbransje.
Last ned grafene som bildefiler ved å klikke på nedlastingslenken "Last ned bilde", som du finner i bunnen av hver graf.
Kreditering: Du står fritt til å bruke grafikken i presentasjoner, på nettsider eller i annet øyemed, ved tydelig kreditering av NHO Reiseliv, og gjerne lenke til nhoreiseliv.no/tallogfakta
Merk: I oversikter basert på SSBs Satellittregnskap for turisme, bruker vi tall for 2019. Dette fordi SSBs siste oppdaterte oversikt er fra 2021, da store deler av reiselivsbransjen var stengt ned grunnet koronapandemien.
Reiselivet er en viktig ungdoms- og integreringsnæring. Hver tredje ansatte i overnattings- og serveringsbransjen er under 24 år, mens om lag halvparten har utenlandsk bakgrunn. Mange har sitt første møte med arbeidslivet som resepsjonist på et hotell eller som servitør i en restaurant.
Reiselivsnæringen opplevde en sterk vekst de siste årene før pandemien, både i Norge og internasjonalt.
Når turismen øker, øker også betydningen av reiselivet. Men fordi reiselivsnæringen er både arbeidsintensiv og utsatt for internasjonal konkurranse, fører ikke nødvendigvis økt verdiskaping til økte overskudd.
Søk på din kommune og finn ut hvor mye reiselivet bidro med av skatteinntekter sammenlignet med andre næringer i 2022
Henter kart...
NB! Menon Economics har kun foretatt en overordnet kvalitetssikring av populasjonene i næringene som er sammenlignet med reiseliv, men ikke noen kvalitetssikring av disse på kommunenivå. Merk derfor at disse sammenligningene av skatteinntekter fra reiseliv med skatteinntekter fra andre næringer er ment å illustrere proporsjoner, ikke eksakte tall.
Reiselivet ble hardt rammet av koronakrisen og det vil ta lang tid å komme tilbake til normalen. Mange reiselivsbedrifter har fortsatt store likviditetsproblemer, mange lever på lån fra staten, og reservene er brukt opp.
Lønnsomheten i reiselivet har i mange år vært lavere enn i annet norsk næringsliv. Også før koronapandemien var driftsmarginen svært lav hvis en sammenligner med annet norsk næringsliv: 4,4 prosent i 2018. For overnattingsbransjen var den helt nede på -1,5 prosent under pandemien.
En av reiselivsnæringens største utfordringer er ujevn sesongstruktur. Store deler av næringen har for eksempel noen hektiske sommermåneder, men lite besøk resten av året. For mange bedrifter medfører det at virksomheten drives med tap i deler av året.
I reiselivsnæringen er marginene små. Det er en utfordring for reiselivet at lønnskostnadene øker med høyere hastighet enn driftsinntektene. Resultatet er reduserte marginer.
Reiseliv er en næring som trenger mange ansatte. Lønnskostnadene i reiselivet utgjør en større del av de totale driftskostnadene enn i noen annen næring. Overnatting og servering har dobbelt så høy andel utgifter til lønn enn landsgjennomsnittet.
Både norske og utenlandske turister har oppdaget Norge som ferieland. De siste årene før pandemien så en sterk turistvekst fra markeder som USA og Asia.
Pandemien gjorde at flere nordmenn oppdaget Norge som ferieland. Norge anses som et attraktivt og trygt reisemål som stiller sterkt i konkurransen om gjester.
Reiselivet er valgt ut som en av Regjeringens eksportsatsinger. Norske reiselivsbedrifter bidrar til å øke Norges eksportinntekter fordi vi forventer en stor vekst av turister i fremtiden. Flere utenlandske gjester til Norge, og flere nordmenn som reiser mer i Norge fremfor utlandet, skaper arbeidsplasser, større verdiskaping og økte inntekter.
Pandemien gjorde at flere nordmenn oppdaget Norge som ferieland. Lav kronekurs i 2023 og 2024 gjør Norge til et lettere tilgjengelig reisemål, og anses som en attraktivt og trygg destinasjon som stiller sterkt i konkurransen om gjester.
Bruk søkefeltet nedenfor for å se antall overnattinger per land siste 3 år.
(merk at SSB ikke fører statistikk over alle nasjonaliteter ved innreise til Norge. Enkelte land er derfor utelatt fra oversikten)
Omsetningen i reiselivet er ventet å vokse med 45 prosent frem mot 2030, og veksten blir særlig stor blant lokalbefolkningen.
Grafene som presenteres her er basert på tall fra Menon Economics rapporter "Norsk reiseliv, før, under og etter pandemien" (2021) og Prognoser for norsk reiseliv (2023) som gir noen prognoser for utviklingen av norsk reiseliv frem mot 2030.
Menon Economics forventer at norsk reiseliv er tilbake til en ny normalsituasjon i 2025. Det vil være en særlig høy gjenhentingsvekst i 2021 og 2022, men også høy vekst i 2023 og 2024 da det vil ta lengere tid å få tilbake det utenlandske markedet.
Det er forventet mer enn 50 prosent forbruksvekst i alle kundesegmenter unntatt yrkesreisende.
Den sterkeste veksten er ventet blant lokalbefolkningen, men det vil også være høy vekst blant norske og utenlandske gjester.
I følge Menons prognoser vil den samlede reiselivsomsetningen i Norge være på 300 milliarder kroner i 2030 - 45 prosent vekst fra 2019.
Veksten vil være særlig stor innen bransjene aktiviteter, kultur og servering.
Reiselivet kan øke sin eksportverdi ved at flere utenlandske turister kommer til Norge, og ved at flere nordmenn ferierer i eget land.
Menon forventer en sterk vekst av både norske og utenlandske turister til Norge de neste årene, og forventer at reiselivets årlige eksportinntekter vil øke betraktelig frem mot 2030.
Flere prognoser for norsk reiseliv finner du i rapporten Norsk reiseliv før, under og etter pandemien.
Last ned og les rapporten i pdf-format her.
Utendørs opplevelser skaper arbeidsplasser i hele Norge, og verdiskapingen i bransjen har økt fra 1,5 milliarder til 3,8 milliarder over en tiårsperiode. Det viser en fersk rapport fra Menon Economics.
De fleste velger julebord på restaurant, og desember er fortsatt den mest populære julebordmåneden.
Nordlyssafari, kajakkpadling, skianlegg og klatreparker. Utendørs opplevelser har eksplodert i popularitet, og verdiskapningen er mer enn doblet på 10 år.
Nesten halvparten av nordmenn planlegger å reise bort i høst. Kulturreiser, storbyferier og gastronomiske opplevelser er blant trendene som preger nordmenns ferieplaner.
Utendørs opplevelser skaper arbeidsplasser i hele Norge, og verdiskapingen i bransjen har økt fra 1,5 milliarder til 3,8 milliarder over en tiårsperiode. Det viser en fersk rapport fra Menon Economics.
De fleste velger julebord på restaurant, og desember er fortsatt den mest populære julebordmåneden.
Nordlyssafari, kajakkpadling, skianlegg og klatreparker. Utendørs opplevelser har eksplodert i popularitet, og verdiskapningen er mer enn doblet på 10 år.
Nesten halvparten av nordmenn planlegger å reise bort i høst. Kulturreiser, storbyferier og gastronomiske opplevelser er blant trendene som preger nordmenns ferieplaner.
