Reiselivet roper etter handling etter ekstremværets herjinger

Av: Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv, og Johannes Nermo, regionstyreleder i NHO Reiseliv Innlandet og innehaver av Nermo Hotell.

Denne kronikken ble først publisert i Oppland Arbeiderblad. 

I møte med naturens uforutsigbare krefter har ekstremværet Hans påført skader og tap hos både mennesker og næringsliv. Mange har mistet mye, og uværet har fått alvorlige konsekvenser for infrastruktur, eiendom og fysiske ting. Samtidig har uværet vært en årsak til betydelig tap i form av inntektstap for bedrifter som mistet nær hele kundegrunnlaget sitt på grunn av veisperringer og myndighetenes anbefalinger om å ikke reise til visse områder.

Ifølge NHOs medlemsundersøkelse oppgir 45 prosent av bedriftene i Innlandet at de enten har opplevd økonomiske tap som følge av ekstremværet eller at de forventer å gjøre det. For reiselivsbransjen melder så mange som 8 av 10 reiselivsbedrifter i Innlandet om økonomiske tap som en direkte konsekvens, ikke bare av oversvømte veier, men også fordi myndighetene frarådet trafikk til de utsatte områdene.

Etter å ha navigert gjennom pandemiårene, økte skatter, stigende strømpriser og høyere kostnader, var sommeren 2023 en etterlengtet sjanse for reiselivsbransjen å komme til hektene igjen. Uværet har påvirket berørte dal-kommuner i både Innlandet og Viken mer enn det ville gjort med et mer normalt bakteppe. Det som vanligvis skulle vært årets mest avgjørende måned for inntjening, har for mange i stedet resultert i en kraftig redusert omsetning.

Reiselivsbransjen har alltid stått sterkt i møte med utfordringer. Dårlig vær har alltid vært en usikker faktor man må forholde seg til. Likevel er det nødvendig å reflektere over nåværende kompensasjonsordninger for økonomiske tap som følge av naturkatastrofer. Vår sympati går til alle berørte, både bønder som sliter etter raserte jordveier og uteblitte avlinger, og de som har fått skader på eiendom og som trenger hjelp til gjenoppbygning etter flom og ras. Vi håper virkelig at alle får nødvendig hjelp og den økonomiske støtten de har behov for, slik at de lander på beina igjen.

Samtidig stiller vi spørsmål om det er rimelig å behandle bedrifter som lider tap som følge av fysiske skader forårsaket av naturkatastrofer, annerledes enn de som må håndtere tapt omsetning på grunn av flomstengte veier og myndigheters veisperring?

De direkte berørte har muligheten til å dekke skader gjennom forsikringsordningene sine. Men Naturskadepoolen, en forsikring som tar sikte på å dekke skader fra naturkatastrofer, inkluderer ikke kompensasjon for avbestillinger som resultat av slike hendelser. Dette etterlater reiselivsbedriftene og andre bedrifter som må håndtere inntektstap som følge av ekstremværet, sårbar i en slik krise.

Hotellbransjen har i flere regioner også i denne krisen, stilt opp som evakueringsmottak for mennesker som har måttet forlate hjemmene sine. Norske hotell er dermed en viktig del av samfunnsberedskapen, men omfattes ikke av noen ordninger for statlig kompensasjon.

Bransjen oppfordrer myndighetene til å nøye vurdere denne problemstillingen og finne en løsning som kan gi nødvendig støtte til de som er hardest rammet. Vi ber om at alle muligheter utredes for å hjelpe spesielt rammede bedrifter i berørte kommuner, og at ikke-materielle skader vurderes som grunnlag for støtte.