Restauranter, hoteller og uteliv har jobbet beinhardt med å reise seg igjen. De har vært tøffe på kostnadene, omstillet seg og har klart å skape aktivitet og tjene penger de få månedene vi hadde et lite pusterom fra pandemien. Nå straffes de som klarte å få et lite overskudd ved utgangen av året ved at de ikke får kompensasjon, mens de som gikk med underskudd får støtte. At en bedrift som har klart å kjempe seg opp igjen må tilbakebetale støtte hvis overskuddet er over 5000 kroner, er helt urimelig. Mange føler seg dolket i ryggen. Det kan virke som om politikerne ikke forstår hvilken enorm arbeidsinnsats bedriftene har lagt ned for å klare å skaffe seg et nødvendig overskudd i et forsøk på å opprettholde minimum drift slik at de kan dekke utsatte vedlikeholdskostnader, lån og skyhøye strømutgifter. Mange har klart å skaffe seg et lite overskudd fordi de vet at underskudd betyr at de risikerer å bli slått konkurs. Nå sitter de igjen med hele regningen for nedstengningen.
Kompensasjonsordningen har som mål å sikre arbeidsplasser og unngå at ellers levedyktige og omstillingsdyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og myndighetenes smitteverntiltak. Men hva er egentlig regjeringens definisjon av en levedyktig bedrift, om den ikke skal kunne få ha et overskudd? Kompensasjonsordningen er ikke innrettet slik at den hjelper de som blir stengt ned nå grunnet myndighetspålagte restriksjoner, men gir kun støtte til de som går med underskudd hele året. Dette er bedrifter som gang på gang rammes av strenge smitteverntiltak og nedstengninger. De som allikevel har evnet å kutte kostnader og omstille driften for å holde sine ansatte i arbeid og komme gjennom pandemien, risikerer nå å miste tilskuddet. NHO og NHO Reiseliv er sterkt kritisk til ordningen slik regjeringen har lagt den fram. Vi mener at kompensasjonsordningen bør innrettes slik at den kompenserer bortfall av omsetning, og det bør gjelde uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd for året sett under ett. Det er omsetningstapet som er relevant, og som bør være målestokken for hvor mye støtte bedriften bør få.
Med full skjenkestopp i hele landet er det desto viktigere å raskt få på plass en tilstrekkelig kompensasjonsordning som hjelper alle hardt rammede bedrifter. Ved å innføre nasjonal skjenkestopp har myndighetene “ofret” reiselivsbedriftene for å bekjempe smitten, men allikevel settes en rekke betingelser ved støtten som gjør at mange ikke vil få reell støtte. Det gambles med arbeidsplasser; levedyktige og omstillingsvillige bedrifter risikerer konkurs dersom de ikke får tilstrekkelig kompensasjon. Hoteller, restauranter, kultur, uteliv og opplevelsesbedrifter har hatt det ekstremt tøft i snart to år med pandemi. Bedriftene blør, og konkursene har begynt å melde seg. Flere vil komme dersom ikke bedriftene får kompensasjon og skjenkestoppen oppheves umiddelbart. Norge er det eneste landet i Europa der det å forby restauranter å servere vin til maten blir regnet som et effektivt smitteverntiltak. Det er på tide vi opptrer som et vanlig europeisk land og ikke har særnorske tiltak. Skjenkestoppen er særnorsk, den er ikke rasjonell og smittestoppeffekten er tvilsom. En svært liten andel av smittetilfeller kan spores tilbake til serveringsbransjen. Tiltaket er ikke forholdsmessig; det vil si at det rammer reiseliv og serveringsnæringen langt hardere enn den effekten det har mot smittespredning. Nå forventer vi at regjeringen i det minste signaliserer at de vil åpne for skjenking - i hvert fall frem til kl. 22.00. Hvis ikke frykter vi for enda flere konkurser og permitteringer de neste dagene.
Kombinasjonen av full skjenkestopp uten reel støtte gjør at tusenvis av arbeidsplasser står i fare. Nå må regjeringen handle raskt; få på plass en tilstrekkelig kompensasjonsordning som gir støtte til alle rammede bedrifter, og opphev skjenkestoppen umiddelbart.
