NHO Reiseliv undersøker om det er grunnlag for søksmål mot staten i forbindelse med skjenkestoppen
Publisert
– Konsekvensene av skjenkestoppen er såpass katastrofale for hele reiselivsnæringen at vi mener det er verdt å få en juridisk vurdering av om det er grunnlag for søksmål mot staten, sier Magne Kristensen, leder for juridisk avdeling i NHO Reiseliv.
NHO Reiseliv mener tiltaket om skjenkestopp er uforholdsmessig og i strid med smittevernloven. Derfor vurderer NHO Reiseliv å iverksette søksmål mot staten, med påstand om at skjenkeforbudet er ulovlig.
Magne Kristensen, leder for juridisk avdeling i NHO Reiseliv. Foto: Per Sollerman.
Tiltaket om nasjonal skjenkestopp rammer reiselivsnæringen og de ansatte svært hardt. For mange reiselivsbedrifter er skjenkestopp ensbetydende med at bedriften må stenge, og for de som holder åpent medfører skjenkestoppen at omsetningen blir minimal.
– Konsekvensene av skjenkestoppen er såpass katastrofale for hele reiselivsnæringen at vi mener det er verdt å få en juridisk vurdering av om det er grunnlag for søksmål mot staten. Det er krav om at et tiltak som er hjelmet i smittevernloven skal være forholdsmessig. Vi må da kunne kreve at tiltaket er tilstrekkelig medisinskfaglig begrunnet og at det er treffsikkert. Vi mener tiltaket om nasjonal skjenkestopp ikke er tilstrekkelig smittevernmessig begrunnet, og effekten av tiltaket på smittesituasjonen er usikker, sier Magne Kristensen, leder for juridisk avdeling i NHO Reiseliv.
– Burde valgt en annen løsning
Han understreker at Folkehelseinstituttet selv har uttalt at en begrensning i skjenkingen, for eksempel til kl. 22.00, har samme effekt på smittetallene som et totalforbud.
– På den bakgrunn burde regjeringen valgt en annen løsning. Kravene til forholdsmessighet øker i takt med hvor inngripende tiltaket er. Vi mener tiltaket ikke er forholdsmessig; det vil si at det rammer reiselivsnæringen langt hardere enn den effekten det har mot smittespredning. Når tiltaket får slike konsekvenser som et nasjonalt skjenkeforbud gjør, mener vi at regjeringen burde unnlatt å innføre full skjenkestopp i hele landet, sier Kristensen.
– Smittevernforskriften har fått gå sin gang gjennom snart 2 år, med stadige endringer, uten normale høringsprosesser, med relativt liten grad av involvering av Stortinget og nærmest uten at noen av reglene er prøvd for domstolen. Som den største arbeidsgiverorganisasjonen for reiselivet er det riktig å reise noen prinsipielle spørsmål om hvilke vurderinger som ligger til grunn for sterkt næringsbegrensende forskriftsbestemmelser, enten det måtte være skjenkestopp eller andre næringsforbud, avslutter Kristensen.
