Lønnsstøtteordningen gjorde så mange bedrifter unngikk å permitteringer og kunne beholde ansatte på jobb. Foto: Tommy Andresen.
NHO Reiseliv er svært skuffet på våre medlemmers vegne etter at regjeringen slår fast at de ikke endrer praksis i lønnsstøtteordningen. Mange reiselivsbedrifter risikerer betydelig økonomisk tap som følge av dette.
NHO Reiseliv merker seg at finansministeren i sitt svar ikke mener det er grunnlag for å se på saker hvor bedrifter har fått tilbakebetalingskrav på lønnsstøtteordningen fordi de betaler lønn på etterskudd.
Kommunikasjonsdirektør Merete Habberstad er overrasket og skuffet på medlemmenes vegne.
– Vi er svært overrasket og skuffet over Finansministerens svar. Regelverket her fremstår høyst uklart og bedriftene føler seg lurt og står igjen med en svær ekstraregning. Hele intensjonen med ordningen var at bedrifter rammet av restriksjoner skulle få lønnstøtte for å slippe å permittere under pandemien, sier direktør for kommunikasjon og allianse i NHO Reiseliv, Merete Habberstad.
Både NHO Reiseliv og Fellesforbundet reagerer sterkt på svaret fra finansministeren og har fredag sendt et brev til departementet og ber om et møte for å diskutere de svært uheldige konsekvensene dette får for bedriftene.
16. mai sendte NHO Reiseliv sammen med NHO Service og Handel et brev til finansministeren om den firkantede behandlingen av lønnsstøtteordningen, for å gjøre ham klar over hvordan reglene håndheves. 12. juli mottok vi skriftlig svar fra Finansdepartementet og Erlend Trygve Grimstad, der det forklares at ordningen ikke vil revurderes.
Det samme bekreftes av Finansminister Trygve Slagsvold Vedums skriftlige svar til SVs Kari Elisabeth Kaski at regjeringen ikke vil revurdere praktiseringen av lønnsstøtteordningen, og mener videre at regelverket var godt nok presisert på regjeringens hjemmesider 22. desember, før bedriftene måtte avgjøre om de ville permittere i januar.
– Mange av våre bedrifter var rammet av full nedstenging i desember 2021, og fikk kun to dager på seg til å bestemme seg om de ville permittere eller ikke. Mange av disse bedriftene er i en presset likviditetssituasjon etter to år med pandemi. De har regnet med at disse pengene kommer, sier Habberstad.
Mange bedrifter vil havne i en enda mer krevende økonomisk situasjon hvis de, på grunn av for streng fortolkning av regelverket, ikke får den støtten de har krav på.
– Informasjonen om hvordan ordningen ville bli var ikke kjent i slike detaljer at bedriftene kunne vite at dette ville bli utslaget, sier Habberstad.
Finansministeren påstår videre at lønnsstøtteordningen har fungert godt og at det kun dreier seg om rundt 25 bedrifter som faller utenom ordningen, fordi de ikke utbetalte lønn i januar.
– Konsekvensen av dette er at mange som valgte å beholde sine medarbeidere i jobb utelukkes fra ordningen. Vi vet om flere som nå vurderer søksmål. Statsråden anslår at situasjonen gjelder rundt 25 bedrifter, men vi er kjent med at dette rammer flere. Bare de store hotellkjedene alene har i underkant av hundre hoteller som rammes. Vi er også kjent med at ordningen holdes tilbake av andre årsaker enn januarlønning, sier Habberstad.
Også Fellesforbundet reagerer på at denne praksisen er imot intensjonen med støtteordningen.
Forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet påpeker at ordningen er nødt til å være tilpasset de bransjene den var ment å støtte.
Forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet påpeker at ordningen er nødt til å være tilpasset de bransjene den var ment å støtte.
– Lønn på etterskudd er en svært vanlig praksis i hotell og serveringsnæringen, og vi må jo forutsette at myndighetene tilpasser lønnstøtteordningen for de bransjene den var ment å virke for, sier Delp.
Sammen med NHO Reiseliv ber Fellesforbundet om et møte med politisk ledelse i Finansdepartementet for å få en ny vurdering.
– Vi forventer også at SV, som var med på å få denne ordningen på plass, også vil forfølge saken videre når de nå ser at departementets praksis ikke oppfyller det som var intensjonen, sier Habberstad.
Intensjonen med ordningen, som ble vedtatt av Stortinget i januar 2022, var at den skulle sikre at bedrifter skulle kunne få lønnsstøtte for ansatte i desember, januar, februar. Men mange bedrifter som utbetaler lønn etterskuddsvis får ikke dekket lønnskostnadene.
– Mange bedrifter unnlot å permittere ansatte på grunn av lønnsstøtteordningen. Med skjenkestopp og stor omsetningssvikt var det en krevende problemstilling for bransjen. For mange bedrifter stod det mellom å gi slipp på personell, eller pådra seg store lønnskostnader samtidig som de hadde svært redusert omsetning. Lønnsstøtteordningen fremstod derfor som en redning, sier Habberstad.
Det er både mindre restaurantbedrifter og større hotellkjeder som rammes av regjeringens praksis.
Flere bedrifter får i disse dager beskjed om at de helt eller delvis kan miste lønnsstøtten for en eller flere måneder fordi det kun er det som står i a-meldingen for det gitte måned de kan bruke som grunnlag for å søke.
Mandag 20. ble det enighet i Stortinget om å øke maksimalt støttebeløp per ansatt til 40 000 per ansatt, i tillegg til to dagers ekstra frist til å hente tilbake permitterte ansatte som skal med i ordningen.
