NHO Reiseliv mener: Nei til økt reiselivsmoms

Reiselivet har akkurat lagt bak seg tidenes sommer i hele Norge. Det har vært en rekordvekst i utenlandske overnattinger, og nordmenn har feriert i eget land. Svak norsk krone, som gjør det billigere for utlendinger å komme til Norge og dyrere for nordmenn å reise ut, har mye av æren. En like viktig del av forklaringen er at norsk reiseliv tilbyr produkter og opplevelser som både nordmenn og utlendinger vil ha.

Det må da være som musikk i ørene til en finansminister, spesielt når arbeidsplasser over hele landet er viktigere enn noen gang. Så hvorfor stikke kjepper i hjulene nå?

Tåler ikke sysselsettingsfall i reiseliv

Reiselivsnæringen sysselsetter over 140.000 mennesker landet rundt. Det er den største ungdoms- og integreringsnæringen vi har. Reiseliv kommer til å bli stadig viktigere i årene fremover, ikke minst i en situasjon med fallende oljeinvesteringer og voksende arbeidsledighet.

Noen vil argumentere med at redusert selskaps- og formuesskatt kan kompensere for momsøkningen. Det gjelder ikke reiselivet. Selv om flere reiselivsbedrifter melder om omsetningsrekorder, opererer svært mange med små marginer. Ettersom disse bedriftene har begrenset overskudd, vil de ikke kunne nyte godt av reduksjonen i selskapsskatten.

I stedet kan momsøkningen dytte sårbare bedrifter utfor stupet. Resultatet vil være at viktige arbeidsplasser over hele Norge går tapt. Det hjelper lite med fire milliarder kroner i sysselsettingstiltak hvis regjeringen samtidig innfører et regelverk som legger ned arbeidsplasser i andre store næringer.

Prisfølsomt utenlandsmarked

Nedgangen i oljesektoren påvirker omsetningen til mange reiselivsbedrifter. Når hotellene må kompensere for tapt omsetning, blir utenlandsmarkedet desto viktigere. Men det er et prisfølsomt marked.

Lav kronekurs er svært viktig når reiselivet skal omstille seg og trekke flere utenlandske tilreisende. Økt reiselivsmoms drar i motsatt retning og fjernes ikke når kronekursen igjen går opp. Den fremtidige effekten av en oljeprisoppgang og styrket kronekurs kan dermed slå dobbelt negativt ut for reiselivet.

Norge konkurrerer i et internasjonalt marked, spesielt mot de skandinaviske landene. Der er lønnskostnadene betydelig lavere, som gir Norge en konkurranseulempe. I tillegg kommer prisøkningen på mat og importerte varer, en regning som i 2016 må tas av kundene.  Det er det ikke rom for i internasjonal reiselivskonkurranse nå.

Minstekrav om utsettelse

Virkningene av en økt reiselivsmoms er på ingen måte utredet. Det er varslet at finansnæringen vil få økt moms fra 2017, men først skal effekten utredes. Tilsvarende utredning må lages for reiselivsnæringen. Det må kunne settes et krav om utredning før et regelverk med omfattende kostandskonsekvenser iverksettes.

Via tur- og bookingselskaper bestiller utenlandske gjester sine norgesturer lang tid i forveien. En momsøkning som trår i kraft allerede fra januar 2016, slår rett inn i inngåtte kontrakter for skireiselivet og bestillinger hos hoteller og opplevelsesbedrifter gjennom hele 2016. Flere reiselivsbedrifter har dessuten inngått bindende kontrakter som strekker seg langt inn i 2017.

NHO Reiselivs minstekrav er at Stortinget i et eventuelt skatteforlik tidligst iverksetter momsøkningen fra januar 2017. På den måten slipper reiselivsbedriftene å sitte igjen med hele regningen for allerede inngåtte kontrakter med utenlandske operatører.

Hele det politiske miljøet snakker nå om et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Reiselivsnæringen skaper arbeid og aktivitet i hele Norge, og har gjennomgått en betydelig omstilling de senere årene.

NHO Reiselivs oppfordring til regjeringen er:

Dropp å øke reiselivsmomsen i budsjettet for 2016, utred konsekvensene skikkelig og la reiselivsnæringen få fortsette å vokse som den sysselsettingsmotoren den er i et Norge i en krevende omstilling.