Brenner for destinasjonsutvikling: Sluttet som journalist for å starte opp et familiehotell i bygda
Publisert
Hotelleier og reiselivsgründer Tone Rønning Vike har lagt bak seg en lang 20-års karriere som journalist i rikspressen. Sammen med mannen Bjørn Vike startet hun opp boutiquehotellet 29|2 Aurland. Foto: 29|2 Aurland.
Med en stor drivkraft for destinasjonsutvikling, flyttet Tone Rønning Vike fra Bergen til fredfulle Aurlandsdalen for å starte opp boutiquehotellet 29|2 Aurland. Hun mener reiselivet vil forhindre fraflytting, skape bolyst, drivkraft og destinasjonsutvikling i Norge.
— En av grunnene til at vi startet opp var for å bevise at det går an å leve av ren luft og kjærlighet, bidra til arbeidsplasser og bygdeutvikling, sier hotelleier og reiselivsgründer Tone Rønning Vike som har lagt bak seg en lang 20-års karriere som journalist i rikspressen.
Hun tar en pause og går litt tilbake i tid.
— Jeg var lei av å skrive de samme linjene og var klar for noe nytt. Å starte opp boutiquehotellet 29|2 Aurland var lenge en av mine drømmer, men det måtte være tuftet på prinsippene for økotturisme. Som journalist skrev jeg en dokumentar om forurensning av Fjord-Norge, og vi ville være et grønt eksempel i en stor cruisedestinasjon, sier hun.
Sammen med mannen Bjørn Vike startet hun opp hotellet i turistdestinasjonen Aurlandsdalen, like ved Flåm. Full av 1700-tallets historie og arkitektur, omringet av kjøkkenhager, frukthager, hestehage og hønsehus med ferske egg hver dag, har hotellet opplevd en stor etterspørsel av utenlandske og norske turister.
Med sjela lagt inn i hver vegg, får tilreisende mulighet til å senke roen og oppleve norsk natur og kultur på sitt aller beste. For enkelte har det muligens også vært interessant å erfare et overnattingssted som er litt utenom det vanlige …
— Aurland er et fantastisk sted i et verdensarvområde. Vi gjør alt vi kan for å styrke bolyst, drivkraft og destinasjonsutvikling her. Siden vi er en av 17 sertifiserte økoturismebedrifter i landet, ber vi for eksempel om minimumsopphold på to netter. Det er bra for både lokalmiljø, natur, gjest og oss som liten bedrift, forteller Tone.
I Norge bor over 80 prosent av innbyggerne i til sammen 1.000 tettsteder og byer. Beregningene, gjort for de kommende 30 årene, viser dog at ungdommen vil rømme fra distriktene og inn til storbyene. 140 kommuner er forventet å få nedgang i folketallet. Befolkningen vil altså krympe i 40 prosent av landets kommuner.
Igjen på bygda sitter de eldre.
— Det er svært kritisk for landets steds- og byutvikling, helsevesenet og de ulike institusjonene som skoler, barnehager og annet. Reiselivet spiller uten tvil en nøkkelrolle i dagens politiske diskusjon om en mer bærekraftig by- og stedsutvikling som gjør at folk vil ønske å bo i kommunene eller besøke destinasjonene, mener Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.
For det er nettopp hoteller, restauranter, kafeer, kultur og uteliv som skaper de sosiale arenaene som gjør at folk vil flytte dit og bli boende – ikke minst finne seg en jobb, eller beholde jobben i lokalsamfunnet, påpeker hun.
— Vår næring skaper bolyst fordi vi former sosiale møteplasser og et tilbud til innbyggerne etter arbeidstid. Denne såkalte "kveldsøkonomien" handler om en rekke aktiviteter som gjør det spennende å bli boende i regionen. Enhver bygd må ha en slik kveldsøkonomi, verdien er avgjørende for at en bygd skal kunne overleve. Ingen orker å bo eller besøke et sted der det ikke skjer noe etter klokken fem.
Kvalitet fremfor kvantitet
29|2 Aurland har vært et yndet overnattingssted for sportsfiskere fra inn- og utland i flere generasjoner. I 2014 var de gamle og historiske husene på gården restaurert før de åpnet som hotell. Nye bygg har kommet til etter hvert. I dag er det totalt ti rom i fire forskjellige hus med en innredning inspirert av historiske gjester med nære bånd til Aurlandselva. For eksempel har "Bestemorsuiten" i "Bestemorhuset" blitt en hyllest til Bjørns mor Ingrid som forlot gården da hun var 17 år – og som flyttet tilbake med familien som 85-åring.
Det gjør at prototyper på fiskestenger og sneller, gamle kart, resirkulerte dører fra sommersetere, håndplukkede blomster, svarthvite bilder eller antikviteter – alt betyr noe og forteller historien til 29|2 Aurland.
For familien har det dermed vært helt uaktuelt å drive et hotell som handlet bare om innsjekk og utsjekk.
—Reisleivet sysselsetter 180 000 mennesker og kan bli «den nye oljen. Det er et økende betalingsvillig segment for unike naturopplevelser, da må vi alle ta ansvar. Våge å satse på kvalitet fremfor volum. Jeg håper at vi får turister som reiser sjeldnere, blir lenger og opplever mer. Alle vi kjenner på en klode som er i ferd med å koke over, sier Tone.
Ved å få flere til å bli lenger er målet å utgjøre en forskjell for destinasjonsområdet, være en inspirator på grønt reiseliv, involvere bygda og ivareta naturen:
— Hotellet holder på med mye kulturformidling ved middager og på fjell, fjord- og fossturer med gjestene sine, som også kan hilse på lokale bønder og smake på lokale oster, padle, eller ro i tradisjonelle sognebåter på Nærøyfjorden. De ansatte snakker også om økosystemet og oppfordrer folk til å gå og låne syklene gratis sånn at gjestene kan la bilene sine stå. I tillegg resirkulerer vi avfallet, kjøper lokale og økologiske matvarer og benytter oss av et lokalt renseri. Nå har vi også dyrket opp grønnsaksåkeren og ansatt gartner. Derfor har vi også dager der vi serverer treretters gjennomført vegetarmeny.
Summen av det hele er en stor og lokal aktivitetspakke i Indre Sogn.
— Vi merker en stor glede fra de tilreisende når de er her!
Norge – verdens grønne hjertet
Tone Rønning Vike, som sitter godt tilbakelent i godstolen på hotellet, forklarer at det også er en del av familiehjemmet i Indre Sogn.
Hotellet er stengt for sesongen, i årets mørkeste tid. Det er spesielt i vintermånedene at familien Vike kan senke skuldrene litt, ta det med ro og lade batteriene før hotellresepsjonen åpner opp på nytt til våren.
— Reiselivet i Norge må få en økt bevissthet på hva vi har av naturverdier og virkelig ta vare på det. Det er veien å gå. Da er det store muligheter for å få gjester som savner naturen, blir lenger, opplever mer og som har små fotavtrykk. Det vil gjøre det godt for destinasjonsutviklingen.
Tone drar litt på det. Så sier hun undrende:
— Bare tenk, det finnes mange som aldri har sett en stjernehimmel før fordi det er luft- og lys-forurensning der de bor, eller som har dratt en fisk over ripa, eller drukket vann fra en bekk. Vi er heldige. Reiselivet i Norge er unikt, vakkert og byr på mange muligheter for nasjonen vår. Vi har alle muligheter for å bli "verdens grønne hjertet", sier hun med hånden på hjertet og et smil om munnen.
Ifølge ny rapport kommer reiselivet til å styrke den norske økonomien gjennom økt turisme og eksportinntekter fra norske og utenlandske gjester. Norske Tine Skeie Mathiesen (51) er en av mange som ønsker å reise mer i eget land også etter pandemien.
Mange reiselivsbedrifter har benyttet pandemien til å omstille seg og satse mer på bærekraft, blant annet ved å bli mer selvforsynte og ved å tiltrekke seg nye målgrupper i nærmarkedet. Søstrene Storaas Hotell i Jondalen mener reiselivet er en del av klimaløsningen.