Dyrt budsjettforlik for jobbskaperne i reiseliv

– En kraftig økning i formuesskattesatsen, reduksjon i verdsettelsesrabatten og en ekstra økning på verdier på over 20 millioner vil ramme norske distriktshotell, viktige hjørnestensbedrifter som skaper reiselivsjobber i distriktene. Mange overnattingsbedrifter blir antageligvis nødt til å legge planlagte investeringer og dyrt vedlikehold på vent, og heller ta utbytte for å betale skatten, sier administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold.  

– Skatteøkningen kommer etter måneder med strenge restriksjoner og stengte dører i reiselivet. Nå blir det enda vanskeligere for norske eiere å drive et hotell i Norge. Rammebetingelsene for norsk reiseliv forverres ytterligere i en tid der mange overnattingsbedrifter fortsatt mangler store deler av markedet sitt, forsetter Krohn Devold.  

Økning i formueskatten  

For reiselivsbedriftene som ofte eier driftsmidler som har en høy nominell verdi, vil økning i formuesskattesatsen fra 0,85 til 0,95 %, reduksjonen i verdsettelsesrabatten fra 50 % til 25 % og den ekstra satsen på 1,10 % på formuer over 20 millioner kroner slå hardt ut, til tross for at bunnfradraget øker med 200 000. 

– Sammen med økt skatt på utbytte som må hentes ut for å betale skatten blir det en tung bør for reiselivsbedriftene, akkurat når de trenger det minst, avslutter Krohn Devold.   

Skatten på utbytte ble ikke endret i budsjettforliket, men oppjusteringsfaktoren ble skjerpet til 1,6 fra 1,44 av regjeringens forslag fra 8. november.  

Inntektsskatten skjerpes 

Også inntektsskatten blir skjerpet for de med over gjennomsnittlig inntekt, noe som også vil gjelde utbytte som tas ut for å betale den økte formuesskatten.  Man øker trinnskatten med 0.2 % for trinn 3 og 4, samtidig som innslagspunktet for disse senkes til hhv 643 800 kr og 969 200 kr. Det innføres også et nytt trinn som gir 17,4 % skatt på all inntekt over 2 000 000.