Foto: Celine Lyse Augdal/Finansdepartementet
Her finner du oversikten over reiselivspostene i statsbudsjettet 2023 og hva de betyr for deg som driver reiselivsbedrift.
Den voldsomme skatteskjerpelsen på reiselivsbedriftene blir ikke gitt tilbake i tilsvarende økninger på postene som utgjør den offentlige satsingen på reiselivet. Les mer om regjeringens skatteøkninger.
De fleste postene videreføres uten full prisstigning, men det er heller ingen store kutt. Unntaket er overføringen til fondet for investering i grønn transport og midler til bredbåndsutbygging, som begge er foreslått økt betraktelig.
Innovasjon Norge får foreslått en økning på 3 millioner NOK til profileringen av Norge som reisemål – som tilsvarer en økning på 1,6 % - total 184 millioner.
─ Denne posten ble sterk kuttet i 2020, og har ligget på rundt 180 millioner med noen midlertidige overføringer i forbindelse med pandemien. Vi hadde et håp, om ikke så sterk tro, på at regjeringen ville se verdien av å satse på å øke profileringen av Norge igjen, særlig med tanke på deres ambisiøse eksportmålsetting sier Kristin Krohn Devold.
─ Dette ville jo også vært midler som i hovedsak ikke ville bli brukt i Norge og direkte fyrt opp i økonomien her hjemme.
Nasjonale turistveger er lagt inn i Statens Vegvesens post for mindre investeringer, men regjeringen sier at satsingen videreføres i 2023 og flere større og mindre tiltak ventes å bli ferdige neste år.
På samme måte er nasjonale vandringsstier og tiltaksordningen nasjonale turiststier lagt innunder samleposten "friluftsformål" – også her skal arbeidet med å autorisere nye stier videreføres med 11,7 millioner – som er litt lavere enn årets budsjett hvor det var en ekstraordinær overføring. Også tilskuddet til Visit Svalbard opprettholdes med 3,3 millioner.
─ Vi er glad for at man velger å videreføre viktige satsinger som stadig utvikler Norge som reisemål, sier Krohn Devold.
Regjeringen ønsker å fortsette satsingen på bredbåndsutbygging og vil at alle husstander og bedrifter skal ha minst 100 mbit/s nedlastingshastighet innen 2025 – derfor setter de av 412 millioner til høyhastighetsbredbånd.
─ Bredbånd over hele landet vil også komme besøkende til gode, og gjøre det mulig for de reisende å være med å profilere norske reisemål når de enkelt kan dele bilder og video fra sine opplevelser hos oss, sier reiselivsdirektøren.
─ Én satsing som vil kunne gi norsk reiseliv en konkurransefordel i fremtiden, er satsingen på grønn transport, sier Kristin Krohn Devold.
Enova, som forvalter Klima- og energifondet for ikke-kvotepliktige utslippsreduksjoner får en økning på 500 millioner til totalt 4,5 milliarder, som blant annet kan brukes på grønne transportinvesteringer og fartøy i ikke-kvotepliktig industri. ENOVA vil jo også ha ansvar for å forvalte den foreslåtte strømstøtteordningen og de ENØK-investeringene som vil støttes via denne.
Det ble ikke satt av midler til videreføring av det nasjonale rekrutteringsprosjektet til mat- og måltidsbransjen.
– Kampanjen har gitt meget god synlighet i sosiale medier, samtidig som vi har klart å snu den negative søkertrenden Restaurant- og matfag som har pågått over mange år. Skal vi sikre skikkelig effekt, er det viktig med finansiering ut over de to millionene som ble gitt til oppstart av prosjektet høsten 2021. To millioner kroner er dessuten et lite beløp i statsbudsjettsammenheng, sier Krohn Devold.
Regjeringen foreslår å etablere 500 nye fagskoleplasser i 2023. Krohn Devold minner regjeringen om hva de har lovet i Hurdalsplattformen:
– Regjeringen skal gjennomføre en opptrappingsplan med tusen nye fagskoleplasser i året over fem år. For mange av våre medlemmer er fagskolene viktige, og da er det viktig at regjeringen skrur opp tempoet på sin egen plan.
Ordningen fagbrev på jobb blir videreført og er foreslått en økning på 60 millioner kroner. Tiltaket skal gi voksne i et arbeidsforhold muligheten til å ta fagbrev i kombinasjon med jobb.
– Dette er et godt tiltak som flere av medlemmer har benyttet seg av. Med en videreføring vil reiselivet få flere faglærte medarbeidere, og det er positivt sier Krohn Devold.
Verken lavmomssatsen på 12 % - som brukes på bla. overnatting, transport, fornøyelsesparker og alpinanlegg, eller matmomsen på 15 % - som benyttes på takeaway-mat, ble endret i denne omgang.
— Senterpartiet har tidligere vært tydelige på at de ønsker en permanent lav reiselivsmoms, både i medieutspill i valgkampen og i sitt stortingsprogram, så det er en lettelse å se at de har vunnet frem for 2023, sier Krohn Devold.
Den foreslåtte skatten på privat konsum i bedrifter, blir omtalt i statsbudsjettet, men regjeringen ser heldigvis at dette ikke er et forslag som kan settes ut i live slik det lå, og sikter på å ha en ordning klar i januar 2024
—Vi håper da at det har kommet betydelige endringer, slik at sesongbedrifter og hytteutleiers ikke må betale skatt for egen bruk av sin næringseiendom når de ikke har bookinger, sier Kristin Krohn Devold
Også filmincentivordningen blir videreført i 2023, men kun på det nivået som lå i budsjettet for i år og dermed ikke det reelle beløpet som faktisk ble brukt på ordningen i 2022. Kulturministeren har varslet at hun ønsker en omlegging av ordningen, slik at det ikke er budsjettrammen, men at film- og tv-produksjonene som oppfyller reglene automatisk skal få tilbakebetalt 25 % av utgiftene brukt i Norge og at ordningen overføres til næringsdepartementet. Dette skal utredes i 2023.
— Film og tv som viser norske reisemål i natur og by bidrar til å profilere norsk reiseliv, og vi er glad for at ordningen videreføres og at det ses på en omlegging. Forhåpentligvis vil et økt behov i 2023 bli adressert i revidert nasjonalbudsjett, sier Krohn Devold.
Det er nå Norge bør satse på å treffe de ønskede turistene.
NHO Reiseliv ønsker at kuttet i 2020-budsjettet reverseres, det vil si minimum en økning på 50 millioner til 234 millioner. Det er mange grunner til at 2023 burde bli det året hvor vi igjen øker trykket med profilering av Norge som reisemål – blant annet viser to nasjonale strategier og en ekstern rapport om fremtidsnæringene at tjenester og reiseliv har et område med stort potensiale for vekst.
Les mer i NHO Reiselivs høringssvar til Stortingets næringskomité
Reiselivsmomsen på 12 % bør senkes til 8 % for 2022.
Les mer i NHO Reiselivs høringssvar til finanskomiteen
Serveringsmoms på 25 % samtidig som momsen på mat kjøpt på butikk og take away er 15 % oppleves som urettferdig og konkurransevridende.
Sverige gjennomførte en slik harmonisering i 2012, og kunne dokumentere 10.000 nye arbeidsplasser og nesten 500 nye bedrifter ila to år. En harmonisering av dette nivået vil også avhjelpe serveringsbedriftenes svært krevende likviditetssituasjon pga økning i strøm og råvarepriser.
Les mer i NHO Reiselivs høringssvar til Stortingets finanskomité her
Du kan også lese mer om NHO Reiselivs standpunkt om serveringsmomsen her.
Les mer om dette i NHO Reiselivs høringssvar til stortingets utdanningskomité her
Vi mener at forslaget om nedjustering av arbeidsmarkedstiltak, i en tid med lav arbeidsledighet og et høyt antall personer utenfor arbeidslivet, er uheldig, og bør justeres tilbake til 2021-nivå.
Les mer i NHO Reiselivs høringssvar til Artbeids- og sosialkomiteen
Likebehandling og elektrifisering av bransjen stod på agendaen.
– Vi ser få spor av regjeringens såkalte store ambisjoner for reiselivet i dette budsjettet, men det er positivt at de vil øke støtten til arbeidsmarkedstiltak, sier administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold.
Signaler fra regjeringen om en ny hotellskatt gjør reiselivet svært bekymret. – Mer skatt kan ikke være regjeringens løsning på alle problemer. En hotellskatt vil svekke eksportsatsingen på reiselivet.
