Statsbudsjettet: – Ikke mye å rope hurra for

– Budsjettet svikter vanlige folk og er ikke svaret på det folk flest trenger nå. I praksis er dette bare en liten skattelettelse som i realiteten fører til at de fleste får betydelig dårligere råd. En svekket privatøkonomi påvirker bedriftene direkte og begrenser mulighetene, spesielt for reiselivsnæringen. Mangel på lettelser i formueskatten vil fortsette å diskriminere norske bedriftseiere og terskelen for arbeidsgiveravgift har lite å si med den prisveksten som har vært, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført 1. januar 2023, på 5 prosent på lønnsinntekt over 750 000 kroner, økes til 850 000 kroner. Regjeringen skriver at dette er et første skritt i utfasingen av avgiften.  

– Et samlet næringsliv forventet at denne skulle fjernes, så dette er en stor skuffelse. Eierbeskatningen er for høy i Norge og den ekstra arbeidsgiveravgiften er skadelig for omstillingen av næringslivet og bør fjernes raskt, sier Devold.  

Lettelser i formuesskatt i distriktene 

Distriktshoteller har lenge opplevd at de blir urettferdig beskattet, spesielt når de konkurrere med hoteller som slipper å betale formuesskatt. Selv om det har vært forsøk på å få redusert skatten for norskeide hoteller siden reiselivsmeldingen i 2017, har det vært vanskelig å få til en godkjenning av ESA.  

En rapport fra NTNU fra i fjor viste at næringseiendommer, spesielt ikke-utleide næringsbygg, som hoteller i distriktene, har blitt verdsatt for høyt og beskattet for mye. Regjeringen erkjenner disse feilene, kaller det “systematiske feilanslag” og endrer beregningsmodellen for disse. Endringen vil gjelde for 90 prosent av alle næringsbygg som eies av ikke-børsnoterte selskaper og forventes å redusere skatteinntektene med 270 millioner i 2024.  

– NHO Reiseliv har lenge vært bekymret for nivået på formueskatten som hotelleiere må betale, og vi er glade for at problemet nå blir tatt tak i. Vi vil fortsette dialogen med myndighetene for å få på plass en ny og permanent ordning så raskt som mulig, sier Devold. 

Forslaget om skattlegging av privat konsum i selskap fremmes ikke i budsjettet for 2024, men det vil komme et nytt forslag neste år. NHO Reiseliv er glad for at den veldig lite treffsikre ordningen som var foreslått ikke blir innført. Det gjenstår å se om man kommer frem til en ordning som ikke rammer utleiere av hytter, båter og lignende på en urettferdig måte.  

Turistskatten må ikke bli en kasteball  

Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag at de ikke fremmer et forslag til turistskatt eller pilotprosjekt, fordi det er behov for å utrede de ulike forslagene bedre. 

– Regjeringen tar seg tid, og det er positivt. Vi har forståelse for at Næringsdepartementet har behov for å utrede dette nærmere, da det er komplisert materie. Vi vil på det sterkeste fraråde at det hasteinnføres en ordning som følge av en budsjettforhandling i Stortinget. Dette må gjøres forutsigbart og treffsikkert, sier Devold. 

– Vi mener fortsatt at det må iverksettes piloter som ikke vil gi en ekstrabelastning på restaurant, servering og overnatting. Disse betaler alle skatter og avgifter i dag. Et pilotprosjekt for besøksbidrag må legges på forurensingsleddet, altså der hvor belastningen og presset på infrastrukturen skapes 

Litt mer til yrkesfag, men vi trenger fortsatt mer 

NHO Reiseliv er positive til at regjeringen prioriterer arbeidsmarkedstiltakene med en økning på nesten 10 prosent fra i fjor. – Reiselivet er en viktig inkluderingsnæring og mange medlemmer opplevde at det ble vanskeligere å få støtte av NAV da budsjettene ble redusert. Derfor er vi nå fornøyd med at regjeringen foreslår å opprettholde arbeidsmarkedstiltakene på et høyt nivå, sier Devold.

Ingen friske midler til Bransjeprogrammet eller Smak deg fram 

Regjeringen viderefører ikke bransjeprogrammet for reiseliv. Det betyr at programmet fases ut ved utgangen av året, til tross for gode erfaringer og tilbakemeldinger fra næringen. Bransjeprogrammet for reiseliv har hatt et allsidig tilbud av korte etter- og videreutdanningskurs: – Dette er svært skuffende. Støre-regjeringen burde sikre videreføring av ordningen for vår næring, sier Devold.  

Det nasjonale rekrutteringsprosjektet, “Smak deg frem”, fikk ingen friske midler til videreføring. Smak deg frem skal sikre rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen og er viktig for de lokale rekrutteringstiltakene som gjøres rundt i landet. Etter vedvarende nedgang i søkertallene til Restaurant- og matfag, har den negative trenden nå snudd. Men det er fortsatt stor etterspørsel etter fagkompetanse til måltidsbransjene. Skal Norge utvikle posisjonen som en måltidsdestinasjon må videreføring av kampanjen sikres.  

Dette betyr statsbudsjettet for kompetanse og rekrutteringssatsingen

Mer penger til eksportsatsningen 

Regjeringen øker bevilgning til eksportsatsningen med 45 millioner i 2024: –  Vi er veldig glade for at reiselivet er blitt valgt som en av eksportsatsningene og det er bra at regjeringen følger opp satsningen på “Hele Norge eksporterer” med økte midler. Disse pengene vil komme godt med i arbeidet med å utvikle treffsikre tiltak for å øke norsk reiselivs eksportevne, sier Devold.   

Når det gjelder markedsføringsmidlene har regjeringen økt potten med 11 millioner. Potten som tidligere på 184 millioner kroner, er nå økt til 195 millioner kroner.  

– Dette er ren prisjustering fra et nivå som allerede er lavt. Det er skuffende. Vi ønsker at midlene økes til sammen nivå som for 2019. Det vil si en økning på minst 50 millioner kroner, sier Devold.  

Filminsentivordningen økes til 130 millioner kroner i 2024. – Økningen er positiv. Nå håper vi dette er første skritt på veien mot å gjøre ordningen regelstyrt, slik at vi kan tiltrekke oss flere, gode tv- og filmproduksjoner som viser frem Norge de neste årene, sier Devold.  

Styrket regional flytrafikk

FOT-rutene er anbudsutsatte flyruter som får offentlig driftsstøtte for å ivareta det regionale flytilbudet. Disse får nå en forventet og lovet økning opp til 1,9 milliarder. Sete kapasiteten vil økes på enkelte ruter i Troms og Finnmark, og flertallet av rutene i Nordland får en økning.

– Dette er bra for tilgjengeligheten til reiselivsbedriftene som ligger i distriktene. Når også setekapasiteten økes, kan dette bety økt trafikk og et større marked for disse bedriftene, avslutter Devold.