Dette betyr statsbudsjettet for kompetanse og rekrutteringssatsingen

NHO Reiseliv har gått gjennom budsjettene som har betydning for utdanning og rekruttering til reiselivet. NHO Reiseliv er positiv til signalene fra regjeringen om å gi yrkesfagene et løft.

Ordningen "Fagbrev på jobb" styrkes

"Fagbrev på jobb"-ordningen, som gjør det mulig for voksne med minimum ett års erfaring å ta fagbrev i kombinasjon med jobb, videreføres.  

– Dette er positivt fordi vi vet at ansatte med formell kompetanse blir værende lenger i jobbene sine, og en rekke av våre medlemmer benytter seg av ordningen. Med en ytterligere oppjustering vil enda flere kunne formalisere sin kompetanse, sier Henrik Hamborg, kompetansepolitisk rådgiver i NHO Reiseliv.   

Fagbrev på jobb ble innført som en ordning før pandemien og gir mulighet til å ta fagbrev på grunnlag av allsidig og minimum ett års praksis i henhold til læreplanen, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid. 

Les også: Statsbudsjettet 2024 :Ikke mye å rope hurra for

En mer praktisk skole 

I tillegg setter regjeringen av 127 millioner kroner til en mer praktisk skole som vil kunne bidra til at elevene lærer mer og trives bedre. Tilskuddsordningen vil hjelpe skolene til å investere i moderne utstyr og råvarer. Hamborg er fornøyd med at regjeringen øremerker midler til formålet, men mener beløpet er for lavt:  

– For reiselivet er mat- og helse et viktig fag som kan bidra positivt til rekrutteringen. Men fordeler man beløpet regjeringen foreslår på alle skolene i landet, blir beløpet ganske puslete. Vi vet at utstyr og råvarer har blitt dyrere. Vi mener derfor beløpet må oppjusteres, sier Hamborg.  

I tillegg gjør regjeringen en del positive grep som handler om en økning av borteboerstipendet, utstyrsstipendet og at alle skal kunne ta et nytt fagbrev, selv om en har et fra før, eller om en har generell studiekompetanse.  
 
- Norge er langstrakt land hvor mange elever må flytte for å ta videregående opplæring. Da er det viktig at økonomien ikke blir et hinder for hva elevene søker seg til. Prisene og husleien har steget mye på kort tid, og da må utdanningsmyndighetene følge opp med å heve stipendordningene.  

Les også: Statsbudsjettet 2024 :Ikke mye å rope hurra for

NAVs arbeidsmarkedstiltak  

Videre er NHO Reiseliv positive til at regjeringen oppjusterer midlene til arbeidsmarkedstiltakene:  – Det er mange utenfor arbeidslivet i landet vårt, og reiselivet kan være en viktig inkluderingsnæring. Mange medlemmer opplevde at det ble vanskeligere å få støtte til disse tiltakene da NAV fikk redusert sine budsjetter. Derfor er vi glade for at regjeringen foreslår å opprettholde arbeidsmarkedstiltakene på et høyt nivå, sier Hamborg.  

Rom for utbedringer 

Selv om det er en del positivt i budsjettforslaget, bør regjeringen snu i en del av de foreslåtte budsjettpostene.

Lærlingtilskuddet må prisjusteres  

Blant annet foreslår regjeringen at lærlingtilskuddet ikke vil bli prisjustert fullt ut, noe som skal gi en innsparing på ca. 66 mill. kroner. Samtidig foreslås nærmere 500 mill. kroner til tiltak for å kvalifisere og formidle flere til læreplass.  
 
– Nettopp disse oppgavene er noe lærebedriftene bidrar til i stor grad i dag, og derfor burde det gjøres en tilpasning her slik at lærlingtilskuddet kan prisjusteres fullt ut.  

Ingen midler til bransjeprogrammet for reiseliv og Smak deg frem 

Regjeringen viderefører bransjeprogramordningen, men i et mindre noe som betyr at bransjeprogrammet for reiseliv fases ut ved utgangen av året. Dette til tross for gode erfaringer og tilbakemeldinger fra næringen. Bransjeprogrammet for reiseliv har hatt et allsidig tilbud av korte etter- og videreutdanningskurs.

– Dette er svært skuffende. Her har vi en ordning som fungerer godt. Da burde Støre-regjeringen sikret videreføring av flere av de eksisterende programmene. Reiselivet har fremdeles behov for kompetanseheving, sier Hamborg.   

Det nasjonale rekrutteringsprosjektet Smak deg frem, fikk heller ingen friske midler til videreføring av prosjektet. Prosjektet skal sikre rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen, og er et viktig supplement til de lokale og rekrutteringstiltakene som gjøres rundt omkring i landet. Etter en vedvarende nedgang til utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag, har den negative trenden nå snudd.

– Vi hadde derfor håpet at regjeringen fant midler til videreføring av prosjektet til en næring som sikrer bosetting i hele landet, avslutter Hamborg.