Vindmøller i natur. Foto: Privat.
NHO Reiseliv mener det må være opp til lokaldemokratiet å vurdere om de ønsker å satse på vindindustri. – Lokaldemokratiet har blitt overkjørt i vindindustriprosjektet, mener NHO Reiseliv-direktøren.
NHO Reiseliv har levert et høringssvar til Olje og Energi-departementet om NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land, som ble lagt frem i starten av april i år. NHO Reiseliv mener dagens konsesjonsregime ikke har fungert. Videre har forarbeidene til Nasjonal Ramme ikke lykkes med å ivareta reiselivets interesser.
Adm.dir. i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold mener det må være opp til lokaldemokratiet. Foto: Oda Hveem.
– Det må være opp til lokaldemokratiet, som kjenner både naturbruken og potensialet for reiselivsutvikling, å vurdere om de ønsker å satse på vindindustri, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.
Formålet med den nasjonale rammen var blant annet å redusere konflikten rundt ny vindkraftutbygging, og utelate konfliktområder fra rammen. NHO Reiseliv mener NVE ikke har lykkes med dette når det gjelder reiseliv og lokalbefolkningens friluftsliv:
– NHO Reiseliv ble inkludert i forarbeidene med den nasjonale rammen, men vår konklusjon etter det samarbeidet er at det ikke finnes en god metodikk utenforstående kan bruke for å fastslå verdiene et område har for reise- og friluftsinteresser og de som bor der. Derfor må lokalbefolkningens-, kommunestyrets- og grunneiernes syn tillegges avgjørende vekt, fortsetter Krohn Devold.
NHO Reiseliv mener det foreligger alvorlige svakheter med konsesjonsarbeidet:
– Behovet for lavrisiko investeringsobjekter og ny teknologi har ført til at vanlig prosedyre for behandling og endring av konsesjonene har blitt tatt lett på. Det har skapt tvil om systemet rundt om i landet. I noen tilfeller er det snakk om drastiske endringer med mye større inngrep, gjort mange år etter gitt konsesjon, fortsetter Krohn Devold.
Et eksempel er Haramsøya i Møre og Romsdal der konsesjon ble gitt i 2008, med kommunens støtte. Når utbyggerne var klare til å sette i gang 11 år etter, hadde de endret detaljplanen til færre, men nesten dobbelt så høye turbiner fra 80 til 50 meter. Kommunen har klaget, men utbygger starter arbeidet før klagebehandlingen er ferdig.
– Eksemplet viser at det kan være behov for en rammeplan for hvor man skal ha og ikke ha vindindustri, men det kan ikke gjøres uten å få med lokaldemokratiet. Vi er glade for de signaler som har kommet fra Olje- og energidepartemenetet den siste tiden om at det lokale synet i større grad skal bli vektlagt i konsesjonsprosesser og at det ikke kan komme store endringer i planene, uten ny, lokal behandling, avslutter Krohn Devold.
Vindkraft er en bærekraftig energiform, som bør legges til rette for på egnede industriområder, uten å ødelegge for de 175 000 arbeidsplassene som allerede skaper verdier i reiselivet. Man må heller ikke ødelegge opplevelsen for de gjestene som skal nyte norsk natur og norske opplevelser i generasjoner fremover.