Lokaldemokratiet må bli hørt i vindindustrisaker

Av Kristin Krohn Devold, adm.dir. i NHO Reiseliv og Dag Terje Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforeningen (DNT). 

Vindkraftinvestorene og deres talsmenn ønsker å gå tilbake til et konsesjonsregime for vindkraft med rask saksbehandling og lite lokal innflytelse. Det vil ødelegge store naturområder som er viktige for reiseliv og friluftsliv, og skape større avstand mellom stat og svært mange lokalsamfunn rundt i Norge.

Da Nasjonal ramme for vindkraft på land ble skrotet etter lokalvalget 2019, varslet regjeringen en gjennomgang av hele konsesjonssystemet for vindkraft. Den voldsomme motstanden over hele landet mot utbyggingsforslagene i Nasjonal ramme vakte gjorde det helt tydelig at vi trenger en politikk for vindkraft på land som tar bedre vare på natur, lokaldemokratiet og hensynet til andre næringer. Produksjon av fornybar energi er naturligvis en del av svaret på det grønne skiftet. Det kan best skje gjennom oppgradering av vannkraftverk, slik lokale kraftselskap ønsker. Videre vil havvind ha stort fremtidig potensiale og gi viktige ringvirkninger for norsk maritim industri.

Det pågår nå en kampanje med mange sterke aktører som ønsker å gå tilbake til det vindkraftkonsesjonsregimet som har vært, med ivrige investorer, haste-saksbehandling, og lite lokal innflytelse. NHO Reiseliv og Den Norske Turistforening forventer at regjeringen holder seg til planen om en ordentlig gjennomgang og revidering av regler og praksis. Det er lokalsamfunnet og lokaldemokratiet som kjenner verdien av sine naturperler. Dagens vindkraftpolitikk tillater at lokaldemokratiet kan overkjøres. Det må det bli en slutt på.  

Grønne jobber ut av vinduet

Reiselivet er i stor vekst. Reiselivsbedriftene skaper 175 000 arbeidsplasser over hele Norge, og produserer varer og tjenester for til sammen 85 milliarder kroner. Dette er fremtidens arbeidsplasser, og et svært viktig bidrag til grønn omstilling i Norge. Kjernen i det norske reiselivsproduktet er opplevelser og natur. Dagens konsesjonssystem for vindkraft på land tillater at naturperler blir til industriområder, og er en direkte trussel mot næringen. Ingen vil ta toget fra Tyskland for å se på vindturbiner på Trøndelagskysten.

Å overkjøre lokalsamfunn for å presse frem flere gigantiske industrianlegg i naturen, er ikke greit. Myndighetene skal skape grunnlag for nye lokale næringsinntekter, og legge til rette for at folk fortsatt vil bo over hele landet. Da trenger vi en helt ny og lokalt forankret vindkraftpolitikk.

Fire krav

Den Norske Turistforening med sine over 300.000 medlemmer, og NHO Reiseliv som representerer en bransje med 175.000 ansatte, har følgende krav:

• Betydning for reiseliv og opplevelsesnæringen må tillegges langt større vekt enn i dag. Å beslutte vindkraft ved innseglingen til Sognefjorden, Norges viktigste turistfjord (Dalsbotnfjellet), viser at reiselivets interesser langt på vei ignoreres.
• Natur- og friluftsverdier må prioriteres. Når det gis konsesjon i store myrområder som er viktige karbonlager med svært rikt plante- og dyreliv – er det åpenbart at karbonbinding og naturmangfold vektes for lavt.
• Når helt ferske kartlegginger viser at fugletrekket langs kysten av Vestlandet ikke går til havs, men tvers gjennom områder hvor det er gitt konsesjoner til fem vindkraftanlegg, er det åpenbart at vi tillater utbygging på bakgrunn av for lite oppdatert kunnskap og lav prioritering av artsmangfold.
• Lokalsamfunn, reiselivs- og friluftslivsinteresser må i mye større grad vektlegges, tidsfristene for gitte konsesjoner må strammes kraftig inn, og konsesjonsvilkårene må overholdes. Når befolkningen i Haram i Møre og Romsdal opplever at det går 10 år fra konsesjonen er gitt til spaden skal settes i jorda, og turbinhøyden i mellomtiden har vokst fra 80 m til 150 m, er det åpenbart at endringene er så store at ny behandling forutsettes. Når kommunestyret snur, grunnet drastisk endret omfang av utbyggingen, må de lyttes til.

Vindkraft er industri

Regjeringen har akkurat varslet en ny strategi for bærekraftig reiseliv. Den stiller tre konkrete krav:

• Naturen vi har i dag skal også kunne nytes av fremtidige generasjoner
• Veksten i norsk reiseliv skal skje på en måte som ivaretar det fantastiske natur- og kulturlandskapet vårt
• Reiselivsaktiviteten skal skje på lokalsamfunnets premisser, og komme både fastboende og tilreisende til gode.

Dette er målsettinger som nettopp skaper grunnlag for en helhetlig og bærekraftig grønn utvikling, og vi støtter dem fullt ut. Den samme helhetlige tankegangen må ligge til grunn for en ny politikk for vindkraft. 

Tap av natur på kloden er et like stort problem som klimakrisen. FN er tydelige på at vi trenger mer natur, ikke mindre, for å redde klimaet.  

Vindkraft er industri, og skal plasseres i områder som er egnet for industri og regulert til industriutbygging. Den skal ikke ødelegge for de som skal nyte norsk natur og norske opplevelser i generasjoner fremover, eller grunnlag for at det fortsatt finnes bærekraftige og sterke lokalsamfunn over hele landet.

Se også: 

• Klokt å revidere konsesjonsregimet for vindkraft
• Dette mener NHO Reiseliv om vindkraft og vindindustri