Brev til Justis- og beredskapsdepartementet om at personer som spiser eller sover på overnattings- og serveringssteder, ikke gjør opp for seg.

NHO Reiseliv representer 3000 medlemsbedrifter og er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge. I 2015 sto reiselivsnæringen for en verdiskaping på over 110 milliarder kroner. Det er en økning på 7,61 prosent fra året før. Reiselivsnæringen sysselsetter nærmere 160.000 årsverk.

Svært mange av våre medlemmer driver innen overnattings- og serveringsbransjen, som er en viktig bransje for Norge. Overnattings- og serveringsvirksomhetene omsatte for 79, 5 milliard i 2016, en økning på 5,7 prosent fra året før. Videre økte antall sysselsatte med 4,0 prosent fra 2015 til 115 500 i 2016. Overnatting og servering er i tillegg en svært viktig næring for sysselsetting av unge mennesker og personer med utenlandsk bakgrunn.

Fra våre medlemmer får vi jevnlig henvendelser knyttet til personer som benytter tjenester som våre medlemmer yter uten å gjøre opp for seg, men kun legger igjen navn og adresse, for deretter å ikke betale når kravet kommer i etterkant. Å opptre slik er i dag ikke straffbart. Dette skyldes Straffelovens § 377. Bedrageriliknende handlinger som lyder:

Med bot straffes den som uten å oppgi navn og adresse forlater et overnattingssted, serveringssted eller annet sted der en ytelse er mottatt, uten å betale på stedet som forutsatt. Straff etter paragrafen her kommer ikke til anvendelse dersom forholdet går inn under § 373.

I forbindelse med at loven trådte i kraft 1.10.2015, skrev NRK 29.9.15 at «Justisdepartementets lovavdeling opplyser at man kan vurdere en lovendring «hvis det viser seg å bli et problem at man nå unntar tilfeller der den som forlater stedet har oppgitt navn og adresse».

Personer som ikke gjør opp for seg og kun legger igjen påkrevet informasjon, gir bedriftene betydelig med ekstraarbeid og kostnader. Ofte blir regningen heller aldri betalt. Velger bedriftene til slutt å anmelde forholdet, får de som regel til svar fra politiet at anmeldelsen henlegges fordi anmeldte forhold ikke er straffbart.

NHO Reiseliv mener tiden er inne for å revurdere denne lovbestemmelsen. Moderne betalingsmidler som bankkort og mobile løsninger som Vipps og MobilePay gjør at de aller fleste i dag har en eller annen mulighet til å gjøre opp for seg på stedet. Dersom en person har mottatt en ytelse fra en bedrift innen overnatting og servering og ikke gjør opp for seg, selv etter å ha fått ekstra tid, mener NHO Reiseliv at dette kan sammenliknes med å stjele og må straffeforfølges deretter.

NHO Reiseliv regner med at Justis- og beredskapsdepartementet har kjennskap til den nye bestemmelsens konsekvenser både for aktørene i bransjen og den generelle rettssikkerhet. Bestemmelsen har nå vært gyldig i over to år. NHO Reiseliv mener, både basert på våre samtaler med medlemmer, men også på bakgrunn av vår dialog med politiet, at straffelovens § 377 bør endres. NHO Reiseliv mener at det er naturlig at det å ikke gjøre opp for seg, slik det er skildret i § 377, i fremtiden sidestilles med tyveri og at disse handlinger vurderes under straffeloven § 321. Tyveri, hvor straffen er «bot eller fengsel inntil 2 år».

I lys av overstående, Dag Sandhei Braathens brev til Justis- og beredskapsdepartementet samt alle de henvendelser vi får fra medlemmer, vil derfor NHO Reiseliv sterkt anmode Justis- og beredskapsdepartementet om å gjennomføre en endring av straffelovens § 377.

Se også:

• Serveringsbransjen
• Overnattingsbransjen
• Campingbransjen
• NHO Reiseliv jobber for å forbedre rammevilkårene for norsk reiseliv