Lover, regler og tilsyn i serveringsbransjen

I løpet av et år kan ulike instanser og tilsynsmyndigheter komme på inspeksjon til et serveringssted. Mange bedrifter opplever de mange reglene og tilsynene som belastende, og noen trenger hjelp til å forstå og håndtere reglene de er underlagt. Vi utfordrer stadig myndighetene til å forenkle tilsynene der det lar seg gjøre og samtidig gjøre inspeksjonskravene så forståelige og forutsigbare som mulig. Vi er opptatt av at det skal være minst mulig rom for skjønnsmessig utøvelse i forbindelse med inspeksjonene som gjennomføres.

Disse kan du som bedrift få på tilsynsbesøk: 

Arbeidstilsynet v/ Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeidstilsynet kontrollerer bedriftene jevnlig. De kontroller arbeidskontrakter, lønnslipper, timelister o.l. Arbeidstilsynet har hatt og skal i de neste to årene ha hotell- og restaurantbransjen som et spesielt satsingsområde med økt hyppighet av kontroller.

Regionale verneombud v/ Arbeids- og sosialdepartementet
Regionale verneombud kontrollerer og følger opp det samme som Arbeidstilsynet kontrollerer. Ordningen med regionale verneombud (RVO) for bransjene renhold, hotell og restaurant ble vedtatt i 2010 og trådte i kraft 1. januar 2011. De regionale verneombudene skal virke på arbeidsplasser som ikke har valgt verneombud eller har plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg. Samtlige bedrifter innenfor næringskoden skal imidlertid være med på å finansiere ordningen. Avgiften er satt til 0,065 % av lønnsutgiftene, men med minimum 250 kroner.

NHO Reiseliv mener at forvaltning og håndheving av norsk lov skal utføres av det offentlige og finansieres av fellesskapet. Det er samtlige bedrifter innenfor hotell- og restaurantbransjen som må finansiere ordningen.

NAV v/ Arbeids- og sosialdepartementet
NAV kontrollerer om ansatte er registrert i arbeidstakerregisteret, og om de ansatte mottar noen form for trygd fra staten, som dagpenger eller sykepenger.

Skattetrekk og arbeidsgiveravgift v/ Finansdepartementet
Kemneren kontrollerer bedriftene for korrekt skattetrekk og korrekt beregnet arbeidsgiveravgift.

Oppgavekontroll og bokettersyn v/ Finansdepartementet
Skattemyndighetene gjennomfører oppgavekontroll og bokettersyn i bedriftene.

Personallister v/ Finansdepartementet - trådte i kraft 1. januar 2014
Skatteetaten krever daglig føring av personalliste for enkelte bransjer, deriblant serveringssteder. Formålet er å motvirke svart arbeid. Personallisten skal føres fortløpende og inneholde opplysninger om de personer som arbeider i virksomheten, herunder også ulønnet og innleid personale. Personallisten skal inneholde navn og fødselsnummer på de som er på jobb og tidspunktet for hver arbeidsdags begynnelse og slutt.

NHO Reiseliv er for at svart arbeid motvirkes. Samtidig oppleves innføringen av personallister som utfordrende for næringen. Innføringen av listene kom raskt. Tilsynet var raskt ute med overtredelsesgebyr til tross for at Skattedirektoratet uttalte at inspektørene skulle være tilbakeholdne med gebyrer den første tiden. Mange bedrifter opplever i dag at kontrollørene er ute etter å finne feil.

Tolletaten v/ Finansdepartementet
Tolletaten kontroller for eventuell ulovlig innførsel av varer.

Mattilsynet v/ Helse- og omsorgsdepartementet
Mattilsynets oppgave er å veilede bedriftene slik at en sikrer trygg matservering. Samtidig opplever næringen at det er store ulikheter i hvilke påbud bedriftene får fra Mattilsynet under inspeksjon. Det er uheldig.  Omorganiseringen av Mattilsynet vil forhåpentlig kunne føre til større grad av likebehandling av bedriftene.

I juni 2015 foreslo departementet å innføre overtredelsesgebyr ved tilsyn. NHO Reiseliv er imot dette forslaget. Vi registrerer at myndighetene på flere områder foreslår og vedtar overtredelsesgebyrer som et supplement til andre virkemidler som pålegg, tvangsmulkt og stengning. Vår erfaring når det gjelder ileggelse av overtredelsesgebyr ved brudd på regler om personallister er at ved selv bagatellmessige avvik påføres virksomhetene overtredelsesgebyr. Vi er således bekymret for at en slik praksis vil bre seg også til andre områder.

Smilefjesordning

Restauranter, kafér, og andre spisesteder hvor kundene sitter og spiser maten på stedet er med i Smilefjes-ordningen.

Disse stedene er ikke med i Smilefjes-ordningen:

• steder uten sitteplasser, men som bare har take-away
• steder som ikke tilbereder mat
• kantiner
• bensinstasjoner
• institusjoner

Mattilsynet vurderer i hvert enkelt tilfelle om en bedrift er med eller ikke.

Smilefjeset skal vise hvordan den hygieniske standarden var ved siste inspeksjon. Smilefjes-symbolene som deles ut har tre varianter: smilefjes, strekmunn og sur munn. Les mer om smilefjesordningen hos mattilsynet

Matinformasjonsforordningen v/ Helse- og omsorgsdepartementet. I desember 2014 ble matinformasjonsforordningen innført i Norge, som for serveringsbedriftene innebærer at det må opplyses om innhold av utvalgte allergener i de ulike rettene. 

Skjenkekontroll v/ Helse- og omsorgsdepartementet
Ifølge alkoholloven skal hver bedrift som har skjenkebevilling, motta minst ett besøk av skjenkekontrollen i året. I tillegg skal kommunen utføre tre ganger så mange skjenkekontroller som det er skjenkebevillinger i kommunen.

NHO Reiseliv er positiv til skjenkekontroll. Samtidig er det avgjørende at kontrollørene har den nødvendige kompetansen til å utføre kontrollen. I tillegg må holdningen fra kontrollørene være at de ønsker å ha dialog og gi veiledning fremfor «å ta» bedriften.

Prikktildelingssystemet v/ Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 1. januar 2016 ble det innført et nasjonalt prikktildelingssystem i alkoholloven. Det nye regelverket vil gjelde for alle kommunene i Norge, uavhengig av om kommunen har hatt et prikksystem eller ikke tidligere. Opptjeningsperioden er satt til to år (med start fra 1.januar 2016). Hvis en bedrift får 12 prikker i løpet av den perioden, vil bevillingen inndras i én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker, skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Minstesanksjon per overtredelse er én prikk, makssanksjon per overtredelser er åtte prikker.

Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende omstendigheter, kan kommunen tildele færre prikker for en overtredelse. Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen tildele flere prikker for en overtredelse. Kommunestyret kan ved svært skjerpende omstendigheter også øke lengden på inndragningen utover én uke.

Branntilsyn v/ Justis - og beredskapsdepartementet
Kommunalt brannvesen gjennomfører jevnlige kontroller av brannsikkerhet, varslingsanlegg, elsikkerhet og rømningsveier. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) fører et nasjonalt tilsyn.

Park- og tivolitilsyn  v/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Park- og tivolitilsynet har jevnlige kontroller av innretninger som er installert for gjester i hoteller, restauranter og campingplasser. Dette gjelder «innretninger til bruk for leke- og fornøyelsesformål hvor publikum bringes i bevegelse og/eller inn i en situasjon hvor de helt eller delvis ikke har kontroll over sin egen bevegelse».

Heiskontrollen v/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Heiskontrollen fører jevnlig kontroll med at heiser er i forsvarlig stand.

Plan- og bygningsetaten- kommunenivå v/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kontrollerer at virksomheten har i orden de ulike tillatelsene i henhold til plan- og bygningsloven.

Lotteritilsynet v/ Kulturdepartementet
Fører kontroll med de som har tillatelser etter lotteriloven og at bestemmelser som er gitt i eller i medhold av loven, overholdes.

Justervesenet v/ Nærings- og fiskeridepartementet
Kontrollerer forskjellige måleredskaper og målinger som er i bruk i bedriftene.

Se også:

• Tilsyn - dette mener NHO Reiseliv
• Serveringsbransjen