Denne uken inviterte NHO Reiseliv til et bransjeforum for restaurant- og uteliv hvor temaet var dop i restaurant- og utelivsbransjen. Bakgrunnen er at bruk av illegale stoffer på utesteder har blitt et stort samfunnsproblem.
– Narkotikabruken øker i utelivet. Våre medlemsbedrifter blir brukt som en arena for kriminelle handlinger. Dessverre opplever de at samarbeidet med politiet fungerer dårlig, og at ansvaret overlates til utestedene selv, sier NHO Reiseliv-direktør Kristin Krohn Devold.
Redde for å bli stemplet
NHO Reiseliv har fått tilbakemeldinger fra flere utesteder som kvier seg for å kontakte politiet hvis de oppdager vold eller bruk og salg av narkotika. Mange utesteder er redde for å bli stemplet som useriøse aktører som ikke har kontroll. Bedriftene frykter at de vil miste skjenkebevillingen hvis de gjentatte ganger må kontakte politiet.
– Jeg tror dessverre at det er lettere å ta utestedene enn narkotikabrukere og selgere. Resultatet blir at utestedene ikke melder ifra. Det er en negativ spiral, og det er farlig. Vi må samarbeide og spille hverandre gode. Nå spiller vi hverandre dårlige.Ola Smith-Simonsen, daglig leder av Jæger, som sammen med flere utesteder i Oslo har tatt initiativ til stiftelsen «Utesteder Mot Narkotika».
– Utelivet straffes, kriminelle går fri
Det nye prikktildelingssystemet i alkoholloven, som ble innført i 2016, pålegger skjenkekontrollen å prikkbelaste steder der det er observert bruk eller salg av narkotika. Samtidig opplever bransjen at politiet ikke prioriterer å bøtelegge eller fjerne brukere eller selgere som oppdages av utestedene.
– Politiet ser på enkeltbrukere som «småfisk», og slike bryr de seg ikke om. Resultatet av det nye prikksystemet er at utelivet straffes, mens de kriminelle går fri. . Utesteder som varsler i dag, blir stemplet som verstinger. De bør heller takkes for at de prøver å holde bransjen dopfri, sier Krohn Devold.
Ber om opplæring i å avsløre narkobruk
Flere utelivsaktører deltok på bransjeforumet, hvor de delte sine erfaringer med lokale politikere og skjenkemyndigheter. Felles for innspillene var at de etterlyste et tettere samarbeid med politiet, samt opplæring og kursing i hvilke symptomer en skal se etter for å oppdage narkotikabruk. Bransjen er klar på at den selv ikke har ressursene og kompetansen som trengs for å forebygge problemet.
– Det er den forebyggende jobben som gir størst effekt. Man må virkelig gå i dybden i hvordan drivere sammen med politiet kan forebygge holdningen til bruk og salg av narkotika på utesteder. Vi trenger råd om hva vi skal se etter, kunnskap om de ulike symptomene og hva vi skal gjøre når situasjoner oppstår, sier Bo Vivike, som eier flere barer og restauranter i Oslo.
«SNOK» i Trondheim
Emil Olufsen, som er daglig leder ved Jacobs Restauranter AS Downtown i Trondheim, holdt et innlegg på møtet hvor han presenterte det nye prosjektet «Stopp narkotika, Ok» (SNOK). Prosjektet jobber for et narkotikafritt uteliv i Trondheim, og er et samarbeidsprosjekt mellom utelivsbransjen, Trøndelag politidistrikt og Trondheim kommune.
«SNOK» ble lansert i august 2016, og begynner allerede å gi resultater. Gjennom økt politinærvær, kursing av ansatte i symptomer, og ved å aktivt vise at bransjen tar avstand fra narkotika, har Trondheims uteliv fått et bedre samarbeid med politiet:
– Før følte vi oss uglesett. Tidligere har vi sett at voldsstatistikken ble brukt mot oss. Politiet oppfordret oss til å anmelde saker, og så ble den statistikken benyttet i vår disfavør. I dag er det ikke sånn. Vi sitter ikke igjen med svarteper. Vi må ha en kompetanseheving blant de ansatte. Vi er ikke politi. Vi må kunne se tegn og symptomer hvis vi skal klare å kartlegge hva som foregår, sier Olufsen.
Bøhler: – Politiet må bidra med sitt
Jan Bøhler, som er storbypolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen, deltok på møtet. Han roste utelivsbransjen for å ta tak i narkotikaproblemet.
– Restaurant- og utelivsbransjen er trendsettende. Det sterke signalet fra bransjen er viktig. Nå har de kommet med en sterk invitasjon til politiet om at de må bidra med sitt. Det gir meg en veldig motivasjon til å ta dette positive initiativet med videre til de jeg samarbeider med i justiskomiteen, politiet og rådhuset i Oslo, sier Bøhler.
– Det er viktig for tryggheten og trivselen i by og samfunn at dette lykkes, fortsetter Bøhler.
Gunhild Haugen er direktør i Næringsetaten, som behandler søknader om skjenkebevillinger. Hun holdt også et innlegg på møtet, og oppfordret til dialog og veiledning:
– Vi må ha mer dialog, og vi må bygge tillit. Hvis tilliten er på plass, så tør utelivet å melde ifra. Da er det lettere for oss i kommunen å vite hvordan vi kan bistå, sier Haugen.
Ønsker forpliktelse fra toppen
Kristin Krohn Devold er klar på at hun vil ta innspillene videre til både justisministeren og helseministeren. Målet er å få til et nasjonalt samarbeidsprosjekt som kan rulles ut i alle kommuner. Hun viser til «Krogar mot Knark» i Stockholm som et vellykket prosjekt til etterfølgelse:
– Norge trenger «Krogar mot Knark» med Justisdepartementet og politiet aktivt med fra toppen. Bare politiet kan gripe inn i dopaktiviteten. Narkobruk ligger under straffeloven, og den har ingen andre enn politiet lov til å håndheve - i motsetning til skjenkeloven, som kommunene kan håndtere, sier hun.
Se også:
