Fjellhotellet som tar bærekraft til nye høyder

På snowballkonferansen på Kvitfjell 2. mars stod begrepet “regenerativt reiseliv”på programmet. For Jannicke Haug Doksæter handler det mye om å ta vare på stedet de driver, og skape et sted som betyr like mye for lokalbefolkningen som for gjestene:

– Vi ønsker å ta vare på de omgivelsene som lokalbefolkningen har tatt vare på før oss. Det er det regenerativt reiseliv handler om, sier Doksæter som eier og driver Skåbu fjellhotell i Skåbu, en liten fjellbygd i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. I 2008 kjøpte familien Haug fra Bærum den vakre fjellgarden, Lykkja i Skåbu, og i 2015 kjøpe de det gamle samvirkelaget som nå er pusset opp til å bli et lekkert botique fjellhotell.

– Da vi kjøpte Samvirkelaget var vi opptatt av å utvikle et reiselivskonsept som lever i balanse med lokalbefolkningen og naturen. For å få til det må vi forstå historien vår. Vi ønsket å ta vare på omgivelsene og all historien til bygda, sier Doksæter. Hun forteller om en lokalbefolkning som brenner for bygda si, historien og naturen i området. Da de pusset opp det gamle samvirkelaget ble det viktig å ta vare på de lokale verdiene, og vise historien til stedet gjennom valg av farger, materialer, tekster på veggene og gjenbrukte møbler.  

– Vi hadde et ønske om å ivareta bygget og skape liv i en bygd med mørke vinduer. Vi hadde et genuint ønske om å gi noe tilbake til bygda for den måten de gjestfritt inkluderte oss etter kjøpet av Lykkja. Vi ble raskt en del av bygda, og lokale naboer og venner var til stor hjelp i etableringen av villsaudrift på gården. Vi følte oss velkommen og ivaretatt. det er ingen selvfølge, og det varmet, forsetter hotelldriveren. 

Reiselivet som “forandringsagenter” 

Doksæter mener reiselivet har en mulighet til å være såkalte “forandringsagenter”. Det å gå foran som gode eksempler og utvikle og forandre – i samarbeid med lokalbefolkningen:

– Vi er et bindelegg mellom gjesten og lokalbefolkningen. Vi må gå foran som gode eksempler. Måten vi går frem på og viser vei kan ha stor betydning for lokalsamfunnet. Vi skal være en verdi for lokalsamfunnet vårt, vi skal skape møteplasser der befolkingen kjenner at “dette er vårt hotell”, sier Doksæter.  

Vil ikke forstyrre elgen  

Når man har elg rett utenfor stuevinduet kan det være fristende å tjene gode penger på elgtitting, men på Skåbu fjellhotell får ikke gjestene lov til å forstyrre elgen:

– Vi må forstå hvordan ting har fungert i dette samfunnet, og forstå miljøet vi omgås i, når vi skal bygge opp en reiselivsdestinasjon. Vi må ikke forstyrre elgtrekket som har passer elven på nøyaktig samme sted i over 10 000 år. Regenerativt reiseliv handler om å opprettholde og skape liv. Økonomisk gevinst må ikke være førsteprioritet, fordi det vil ikke lønne seg på lengere sikt. Vi må ikke alltid tenke volumturisme. Det må være kvalitet fremfor kvantitet, sier hotelldriveren.  

Hun legger til at på Skåbu klarer de å skape en følelse av at man er i elgeland uten å forstyrre:  

– Vi forteller historien til elgen, hvorfor vi ikke kan dra bort til elven for å se på elgen der, og vi serverer elg på menyen.  

Flere reiselivsbedrifter tenker "forbi bærekraft"

Flere reiselivsbedrifter har begynt å tenke forbi bærekraft og jobber med å tilføre regenerative prinsipper inn i sin drift. På Snowballkonferansen fikk vi også høre et interessant innlegg fra Trygve Kolderup som står bak Ærli – et initiativ som samler ni overnattingssteder i Norge inkludert blant annet NHO Reiselivs medlemmer Juvet landskapshotell, Stokkøya Strandhotell, 29/2 Aurland og Canvas Telemark.

Knut Slinning, som driver Juvet Landskapshotell i Valldalen utenfor Ålesund, er en av ildsjelene i Ærli-initiativet som jobber tett med lokalsamfunnet, og som aktivt jobber for å redusere eget klimaavtrykk:

– Da vi etablerte Juvet var vi opptatt av å skape et reiselivsprodukt som tar vare på naturen og som kommer lokalsamfunnet til gode. Vi sørget for at alt som ble bygget er bygd av leverandører fra bygda, og med minimale inngrep på naturen, sier Slinning, som har seks heltidsansatte. Han forteller at han har fått god støtte fra lokalbefolkningen, og at 8 nye innbyggere er knyttet til virksomheten.

Stokkøya Strandhotell er et annet godt eksempel på en aktør som bidrar til å skape liv, næringsliv og bolyst ytterst i havgapet på Fosenkysten. Da Roar Svenning tok over den gamle campingplassen på Stokkøya som han driver sammen med Torild Langklopp og Ingvild Langklopp, ville han ikke bare utvikle bedriften og skape flere arbeidsplasser, men også oppgradere bygda til en ny og forbedret versjon av seg selv. Les mer om Stokkøya her.