NHO Reiseliv mener det finnes mange løsninger for fellesgodefinansiering som er bedre egnet for å skape et bærekraftig reiseliv enn turistskatt på overnatting
Vi er sjokkert over det høye nivået regjeringen legger opp til. Turistskatten som regjeringen foreslår, sender en ny skattebombe til både næringen og nordmenn på norgesferie.
Reiselivsnæringen reagerer sterkt på regjeringens forslag om turistskatt. – Et råttent kinderegg, sier Ole Michael Bjørndal.
Signaler fra regjeringen om en ny hotellskatt gjør reiselivet svært bekymret. – Mer skatt kan ikke være regjeringens løsning på alle problemer. En hotellskatt vil svekke eksportsatsingen på reiselivet.
En turistskatt er en avgift som skal bidra til å finansiere fellesgodene i reiselivet. Et fellesgode kan ikke gjøres eksklusivt for den som betaler for det. Eksempel på fellesgoder er offentlige toaletter, skiløyper og merkede stier.
Turistskatt er et bestemt beløp eller en prosentandel som legges på som en ekstrakostnad på overnatting, eventuelt også andre reiselivstjenester.
Det er behov for å finne gode løsninger som kan bidra til en helårlig bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen. NHO Reiseliv mener at fellesgodefinansiering må innrettes slik at den både er rettferdig og treffsikker.
Hotellene i Norge har blant Europas høyeste momsnivå på overnatting. En turistskatt lagt på hotell blir som en ekstra overnattingsmoms som gjør det enda dyrere å bo på hotell.
Å utvide sesongen, og sørge for at vi får flere gjester i lavsesong, er et av de beste tiltakene for å unngå nettopp overturisme, press og slitasje på de få områder i Norge som sliter med dette. Da må vi ikke gjøre det dyrere å besøke Norge.
Regjeringen la frem sitt forslag til turistskatt 19. november 2024, med høringsfrist 3. januar 2025. NHO Reiseliv reagerer kraftig på forslaget, og understreker at Regjeringen gjør det dyrere å feriere i Norge.
– Dette kan bety en millionregning for mange hoteller. Vi er sjokkert over det høye nivået regjeringen legger opp til her. Regjeringen sender en ny skattebombe til både gjester og næringen, sa Kristin Krohn Devold da forslaget ble lagt frem.
NHO Reiseliv mener at det er viktig at utformingen av en eventuell turistskatt gjøres treffsikkert. I likhet med NOUen Leve og oppleve fra 2023, som undersøkte fellesgodefinansiering, mener vi at hotell bør unntas fra skattlegging.
Det er også helt vesentlig at et besøksbidrag forvaltes lokalt, og ikke sluses inn i Finansdepartementets kasse. Pengene må heller ikke erstatte midler som kommunen i dag bruker på tilrettelegging og vedlikehold.
NHO Reiseliv ønsker en løsning med pilotprosjekter, som er siktet inn på å styre besøksstrømmene på steder med press. Det gir oss mulighet til å teste ut ulike løsninger og evaluere grundig hva som faktisk fungerer.
Merverdiavgiften på overnatting, transport og kultur har de siste årene økt fra først 8 til 10 prosent i 2016 og så videre til 12 prosent i 2018. Sammen med en rekke andre skatter, som formuesskatten, gjør dette at norske reiselivsbedrifter er tyngre skattet enn våre nordiske konkurrenter.
Ingen av de andre nordiske landene har turistskatt. Å innføre en turistskatt vil øke konkurranseulempen til Norge ytterligere, spesielt ovenfor de nordiske landene.
Reiselivsbedriftene betaler allerede for infrastruktur, som for eksempel offentlige toaletter og veiforbindelser, gjennom dagens skatter. At kommunene sikrer infrastruktur tilbake er en primæroppgave. Konkrete tjenester som WC kan også betales av turistene selv.
Økt turisme vil gi økte inntekter til det offentlige gjennom bedriftenes skatter og avgifter. Det vil også gi økt skatt fra de ansatte som jobber i næringen. Det er offentlige myndigheters oppgave å prioritere bruken av disse midlene for å sikre videre utvikling av destinasjoner og fellestiltak.
Det er også viktig å understreke at de kommunale overføringene fra staten i Norge er betydelig mer omfattende enn andre land som har turistskatt. NHO Reiseliv mener at det bør vurderes som løsning at kommuneoverføringene fra staten i større grad dimensjoneres basert på hvor store besøkstall kommunene har. Reiseliv er en eksportnæring i vekst, dette må også reflekteres i nasjonale budsjetter.
En annen utfordring er hvem som skal pålegges å inndrive en turistskatt. Frisøren og dagligvarehandelen har inntjening på turistene på samme måte som hoteller og restauranter. I mange land som har en form for turistskatt, er det kun hotellene som er inndriver. Det vil være en konkurranseulempe for de bedriftene som blir pålagt en turistskatt.
Brevet ble sendt til Næringskomiteen 21.01.2020 og inneholder følgende:
Det er viktig for NHO Reiseliv at myndighetene ikke forverrer norsk reiselivs konkurranseevne i et globalt svært utfordrende marked. Last ned NHO Reiselivs høringssvar til NOU2023:10 her.
Brev til Næringsdepartementet om fellesgodefinansiering og eventuell pilotprosjekt med turistskatt.
Vi er sjokkert over det høye nivået regjeringen legger opp til. Turistskatten som regjeringen foreslår, sender en ny skattebombe til både næringen og nordmenn på norgesferie.
Reiselivsnæringen reagerer sterkt på regjeringens forslag om turistskatt. – Et råttent kinderegg, sier Ole Michael Bjørndal.
Signaler fra regjeringen om en ny hotellskatt gjør reiselivet svært bekymret. – Mer skatt kan ikke være regjeringens løsning på alle problemer. En hotellskatt vil svekke eksportsatsingen på reiselivet.
