Regjeringens forslag til økt skatt på overnatting er det store diskusjonstemaet i reiselivsbransjen for tiden. Her kan du lese hvorfor NHO Reiseliv er kritiske til turistskatten som foreslått, og hva vi mener kunne vært alternativene.
Regjeringen la 19. november frem forslag til en ny lov som gir norske kommuner mulighet til å ta inn turistskatt fra alle som overnatter på kommersielle overnattingssteder som hoteller, vandrerhjem, campingplasser, bobilparker og gjestehavner. Også overnattinger bestilt via plattformer som Airbnb og Finn.no får denne avgiften.
Villcamping og cruise er ikke inkludert i forslaget, men regjeringen har varslet at de vil fortsette arbeidet med å utrede et besøksbidrag fra cruisevirksomhet, med mål om å innføre dette.
Kommunene kan ifølge forslaget kreve inn en avgift på inntil fem prosent av overnattingsprisen. Potensielt vil dette kunne gi inntil 1,5 milliarder kroner i turistskatt, ifølge Nærings- og fiskeridepartementets egne beregninger.
Pressemeldingen som ble sendt av regjeringen om forslaget, leser du her
Vi er imot regjeringens forslag fordi det kun er en skatt på overnatting.
Dette forslaget treffer ikke de problemene det er ment å løse.
En turistskatt på overnatting vil trolig føre til at det kommer færre gjester og at de som kommer, velger kortere opphold og bruker mindre penger.
Dette anerkjenner også regjeringen selv. I regjeringens høringsnotat står det: Oppsummert er det klart at en overnattingsavgift for bransjen påvirker etterspørsel og omsetning negativt, og den påvirker konkurranseforholdene internt i Norge og overfor utenlandske konkurrenter.
I Hellas ble det tidligere i år innført høyere satser for turistskatt på overnatting. Der opplever reiselivsbransjen at turistene booker kortere opphold, for eksempel seks netter i stedet for syv. Turister har et budsjett å forholde seg til, særlig nå som det er dyrtid.
Det er ikke hotellgjestene som skaper problemene, og det er heller ikke de som bør få regningen. Hotellgjester er de gjestene som bidrar klart mest til verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge. Bobil- og cruiseturister bidrar i mindre grad til inntekter og arbeidsplasser. Disse blir fortsatt gratispassasjerer om dette forslaget går igjennom.
Et paradoks er at turistskatt på campingplasser kan føre til at flere bobilturister velger å stå langs veien eller på rasteplass i stedet for å ta inn på en campingplass. Dermed kan konsekvensen av forslaget være at vi får mer av det som loven skulle gjøre at vi fikk mindre av.
5 prosent kan virke lite isolert sett, men for hotellgjester utgjør det en betydelig ekstrakostnad på ferien. For en familie som bor på hotell i én uke, kan dette tilsvare flere hundre eller tusen kroner ekstra, avhengig av standard og prisnivå. Når vi vet at turister har et fast budsjett, vil en slik økning føre til at de velger kortere opphold eller andre reisemål.
Pris og etterspørsel henger sammen. Når det blir dyrere å overnatte på hotell, vil det påvirke ettersporselen. Dette nevnes også i høringsnotatet fra regjeringen.
Hotellene er ikke bare et “innsamlingspunkt”. Det er sluttsummen som teller for gjesten som har et visst budsjett. Det vil spesielt ble vanskelig å selge hotellrom utenfor de mest populære stedene og utenfor høysesong. Det er svært uheldig, fordi utvidelse av sesongene skaper helårs arbeidsplasser og er en forutsetning for bærekraftig vekst i reiselivet.
Klarer vi ikke å skape flere helårsarbeidsplasser kan det bety at destinasjoner mange steder også i fremtiden må ha utenlandske sesongarbeidere som reiser hjem når sesongen er over. Dette er jo stikk i strid med regjeringens politikk om flere faste stillinger!
Det er en myte at hoteller har god råd. Norske hoteller hadde i gjennomsnitt en driftsmargin på kun 3–4 prosent i 2023, og i enkelte fylker, som Nordland, var den så lav som 2 prosent.
Sammenlignet med andre næringer, som har driftsmarginer på opptil 15 prosent, er reiselivsnæringen svært presset. En ekstra skatt på 5 prosent kan bli avgjørende for om enkelte hoteller klarer å holde dørene åpne.
Vi mener det kunne vært gjort forsøk på å teste ut besøksbidrag på steder med stort press, men mener skatten må utformes slik at den den styrer besøksstrømmene og styrker besøksforvaltningen. På den måten får lokalbefolkningen og gjester gjensidig glede av hverandre. Regjeringen presenterte i Hurdalsplattformen at de ønsket en pilotordning med besøksbidrag, noe vi var positive til. Det som er lagt frem nå, er imidlertid en skatt som utelukkende gjelder overnatting.
Konkrete tiltak vi har pekt på inkluderer blant annet:
Regjeringen er ikke tydelige nok på hva pengene skal og kan brukes til. Jeg har sett kommunepolitikere som har støttet en ny turistskatt fordi de trenger penger til å nedbetale gjeld, finansiere kollektivtrafikken, eller har lyst til å bygge et nytt vikingesenter.
Reiselivsrelaterte fellesgoder defineres i lovforslaget som natur, kulturmiljø, infrastruktur, og bygninger, med mer, samt tjenester der bruk av eller behov for disse i vesentlig grad øker med antall besøkende til kommunen. I praksis kan denne definisjonen romme svært mange ulike tiltak.
Lovforslaget er sendt ut på høring med frist 3. januar 2025. Dette betyr at det fortsatt er tid for å påvirke beslutningen.
NHO Reiseliv oppfordrer alle aktører i reiselivet til å sende inn høringssvar, dele sine erfaringer og belyse hvordan skatten kan påvirke lokalt næringsliv.
Høringssvar kan sendes via regjeringens nettsider her.
Norske hoteller hadde en driftsmargin på 3,6 prosent i fjor. Det er en nedgang fra året før, og langt under marginene i næringslivet for øvrig.
Kristin Krohn Devold ønsker god jul og oppfordrer medlemmene til å sende høringssvar om forslaget til turistskatt.
Regjeringens turistskatt kan gi økt villcamping og større press på natur og lokalsamfunn, advarer campingbransjen og NHO Reiseliv.
