Turistskatt skaper mye engasjement og uro i reiselivet for tiden. Regjeringen la fram sitt endelig forslag 10. april. Her kan du lese hvorfor NHO Reiseliv er kritiske til forslaget, og hva vi mener er alternativene.
Regjeringen la i fjor høst frem forslag til en ny lov som gir norske kommuner mulighet til å ta inn turistskatt på overnatting. Det ble gjennomført en høringsrunde og regjeringen la fram sitt endelige forslag til lov om besøksbidrag 10. april.
Forslaget innebefatter kommersielle overnattingssteder som hoteller, vandrerhjem, campingplasser, bobilparker og gjestehavner. Også overnattinger bestilt via plattformer som Airbnb og Finn.no er inkludert. Villcamping og cruise er ikke inkludert i forslaget, men regjeringen har varslet at de vil fortsette arbeidet med å utrede et besøksbidrag fra cruisevirksomhet, med mål om å innføre dette.
I det nye forslaget er prosentsatsen endret (fra mellom én og fem prosent til en fast sats på tre prosent) og det er gjort noen andre mindre endringer, men forslaget er i all hovedsak det samme.
Vi er imot regjeringens forslag fordi det kun er en skatt på overnatting. Dette forslaget treffer ikke de problemene det er ment å løse. Det som skaper frustrasjon noen steder i Norge, er store mengder cruisepassasjerer, bobiler som parkerer over alt og turistbusser som kommer til bysentrum og trange veier. Disse gjestene legger igjen minst penger i lokalsamfunnet, og skaper mest frustrasjon.
Regjeringen gjør ferien til nordmenn og utlendinger dyrere. Nordmenn står for 2 av 3 hotellovernattinger. En to ukers ferie for en familie på fire blir fort flere tusen dyrere, og det er ikke en god idé å gjøre norgesferien dyrere for vanlige familier. Det vil også gå utover yrkesreisende, som må betale turistskatt selv om de ikke benytter seg av fellesgoder som toaletter, parkeringsplasser og turstier.
En turistskatt vil gi dårligere konkurransevilkår for hotellene, som igjen kan gi færre arbeidsplasser og mindre verdiskaping. 45 prosent av alle hotellrom står tomme, og det blir vanskeligere å fylle disse, særlig i lavsesong, om forslaget vedtas. Mange hoteller på små steder sliter allerede med svært dårlig lønnsomhet, og en ny overnattingsskatt vil kunne true driften og muligheten til å drive hele året.
Vi frykter at skatten vil innføres av kommuner som ikke har problemer med for mange turister, fordi det er dårlig økonomi i mange kommuner. Vi frykter også at pengene vil gå i "det store sluket".
En turistskatt på overnatting vil trolig føre til at det kommer færre gjester og at de som kommer, velger kortere opphold og bruker mindre penger.
I regjeringens opprinnelige høringsnotat står det: Oppsummert er det klart at en overnattingsavgift for bransjen påvirker etterspørsel og omsetning negativt, og den påvirker konkurranseforholdene internt i Norge og overfor utenlandske konkurrenter.
I Hellas ble det tidligere i år innført høyere satser for turistskatt på overnatting. Der opplever reiselivsbransjen at turistene booker kortere opphold, for eksempel seks netter i stedet for syv. Turister har et budsjett å forholde seg til, særlig nå som det er dyrtid.
Det er ikke hotellgjestene som skaper problemene, og det er heller ikke de som bør få regningen. Hotellgjester er de gjestene som bidrar klart mest til verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge. Hotellgjester og hotellene betaler i tillegg allerede moms og avgifter på tjenestene de kjøper og selger, mens de som skaper utfordringene har et betydelig mindre innslag av dette. Bobil- og cruiseturister bidrar i mindre grad til inntekter og arbeidsplasser. Disse blir fortsatt gratispassasjerer om dette forslaget går igjennom.
Et paradoks er at turistskatt på campingplasser kan føre til at flere bobilturister velger å stå langs veien eller på rasteplass i stedet for å ta inn på en campingplass. Dermed kan konsekvensen av forslaget være at vi får mer av det som loven skulle gjøre at vi fikk mindre av.
Når vi vet at utenlandsandelen på hotell i Norge kun er på cirka 30 prosent og driftsmarginen er på 3,6 prosent, blir dette først og fremst en skatt nordmenn på yrkesreise, helgetur eller ferie vil betale. Og den vil ramme en næring full av norskeide distriktsbedrifter som ikke har mulighet til å øke prisene. Dermed går den rett på deres små marginer.
3 prosent kan virke lite isolert sett, men for hotellgjester utgjør det en betydelig ekstrakostnad på ferien. For en familie som bor på hotell i én uke, kan dette tilsvare flere hundre eller tusen kroner ekstra, avhengig av standard og prisnivå. Når vi vet at turister har et fast budsjett, vil en slik økning føre til at de velger kortere opphold eller andre reisemål, eller at de innlosjerer seg hos venner og familie i stedet for å bo på hotell.
Pris og etterspørsel henger sammen, og spesielt nå som det er dyrtid og mange har mindre å rutte med. Når det blir dyrere å overnatte på hotell, vil det påvirke etterspørselen etter overnatting. Dette nevnes også i høringsnotatet fra regjeringen.
Hotellene er ikke bare et “innsamlingspunkt”. Det er sluttsummen som teller for gjesten som har et visst budsjett. Det vil spesielt bli vanskelig å selge hotellrom utenfor de mest populære stedene og utenfor høysesong. Det er svært uheldig, fordi utvidelse av sesongene skaper helårs arbeidsplasser og er en forutsetning for bærekraftig vekst i reiselivet. Klarer vi ikke å skape flere helårsarbeidsplasser kan det bety at destinasjoner mange steder også i fremtiden må ha utenlandske sesongarbeidere som reiser hjem når sesongen er over. Dette er jo stikk i strid med regjeringens politikk om flere faste stillinger!
Det er en myte at hoteller har god råd. Norske hoteller hadde i gjennomsnitt en driftsmargin på kun 3–4 prosent i 2023, og i enkelte fylker, som Nordland, var den så lav som 2 prosent.
Sammenlignet med andre næringer, som har driftsmarginer på opptil 15 prosent, er reiselivsnæringen svært presset. En ekstra skatt på 3 prosent kan bli avgjørende for om enkelte hoteller klarer å holde dørene åpne.
Nei. Forslaget har møtt massiv motstand både fra reiselivsnæringen selv, men også fra en rekke kommuner, fylkeskommuner og aktører som har deltatt aktivt i debatten om turistskatt. For eksempel har Trøndelag fylkeskommune og interkommunale politiske råd i Fjordane, Helgeland, Nord-Gudbrandsdal og Fosenregionen alle levert kritiske høringssvar. Aktører som ønsker turistskatt i Lofoten, Verdensarvområdet og Beitostølen har også uttalt seg svært kritisk. Det er fordi forslaget med overnattingsavgift vil treffe en bransje som allerede har pressede marginer, og fordi skatten ikke er egnet til å "hjelpe bygdene med det store turisttrykket".
Vi mener det kunne vært gjort forsøk på å teste ut pilotprosjekt med besøksbidrag på steder med stort press. Besøksbidraget må utformes slik at det den styrer besøksstrømmene og styrker besøksforvaltningen. På den måten får lokalbefolkningen og gjester gjensidig glede av hverandre. Regjeringen skrev i Hurdalsplattformen at de ønsket en pilotordning med besøksbidrag, noe vi var positive til. Det er overraskende og uheldig at det har gått bort fra ideen om piloter og heller har valgt å legge frem en ren overnattingsskatt.
Konkrete tiltak vi har pekt på inkluderer blant annet:
Regjeringen er ikke tydelige nok på hva pengene skal og kan brukes til. Det finnes eksempler på kommunepolitikere som har støttet en ny turistskatt fordi de trenger penger til å nedbetale gjeld, finansiere kollektivtrafikken, eller har lyst til å bygge et nytt vikingesenter. Dette har også advokatfirmaet Selmer bekreftet i en vurdering av det opprinnelige forslaget.
I det nye forslaget er det lagt inn at kommunene må lage en plan for hva inntektene skal gå til. Men dette er for lite forpliktende og setter ingen begrensing på hvilke kommuner som kan innføre en slik skatt. NHO Reiseliv mener det er svært mangelfullt at det ikke er klare krav til definisjon av utordringer før kommunene kan innføre turistskatt.
Prop. 96 L – Lov om besøksbidrag er sendt til Stortinget for behandling i næringskomiteen. Regjeringens mål er at proposisjonen vedtas før Stortinget stenger fredag 20. juni. Votering vil mest sannsynlig finne sted mellom 15. mai og 20. juni.
Forhåpentligvis åpner næringskomiteen for både skriftlig og muntlig høring i saken. Den skriftlige høringen vil være åpen for alle som ønsker å sende inn høringssvar. I den muntlige høringen vil det være enkelte inviterte bedrifter og organisasjoner som får mulighet til å delta.
NHO Reiseliv har god dialog med alle partier på Stortinget og følger denne saken tett. Mange medlemsbedrifter har engasjert seg i saken, blant annet ved å gå ut i media, dele innlegg i sosiale medier og kontakte sine folkevalgte politikere. Fortsett med det! Det er viktig at vi holder trykket oppe og fortsetter å forklare hvorfor regjeringens forslag er feil helt til Stortinget har gjort sitt endelige vedtak.
Torsdag 10. april la regjeringen frem sitt endelige forslag til besøksbidrag. NHO Reiseliv kjemper videre mot en skatt som vil ramme reiselivet hardt.
– En ny skatt er det siste næringen trenger nå, sier Kristin Krohn Devold.
– Det er gledelig at Senterpartiet har lyttet til tilbakemeldinger fra reiselivsbedrifter i hele landet. Nå må vi se på alternative løsninger, sier Kristin Krohn Devold.
