NHO Reiseliv - høringssvar regelendringer knyttet til turistfiske

NHO Reiseliv viser til høring med forslag til regelendringer knyttet til turistfiske med høringsfrist 17.02.2020 og vil gjerne komme med sine kommentarer.

NHO Reiseliv er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 200 medlemsbedrifter. Vi har rundt 50 medlemsbedrifter som driver med turistfiske, og som vil bli direkte berørt av forslagene.

NHO Reiseliv har følgende hovedmomenter til høringsnotatet:

• Havfisketurismebedriftene har de siste årene fått økt betydning for sysselsetting, verdiskaping og infrastrukturtilbud som kommunikasjon, skoler og barnehager mange steder langs vår langstrakte kyst.
• Våre medlemmer er og har vært pådrivere for gode reguleringer og kontroll av turistfisket i Norge og er positive til forbedringer på ett utvalg områder som beskrives nedenfor. Samtidig er det grunn til å påpeke at det faller uheldig ut at det mangler undersøkelser og fakta som underbygger hensikten med en revidering av regler.
• Forslaget om endring i utførsel fra 20 kg fiskefilet til kun å gjelde hel fisk (sløyd og hodekappet), såkalt HG -fisk, vil bety store tapte inntekter og fremtidige nedleggelser av turistfiskebedrifter.
• For å styrke omdømmet til seriøse turistfiskebedrifter og som en fremtidig bærekraftig bransje må man nå også vie oppmerksomheten mot kriminell aktivitet som skjer langs kysten.  Dette betyr at det må settes inn nødvendige kontrollressurser. Bransjen ber om intensivert kontroll på anlegg og sjøen.
• Regelendringene bør uansett hvordan de til slutt innrettes gjøres gjeldende fra 2021 og ikke 2020.

NHO Reiselivs kommentarer til de enkelte forslagene. 

NHO Reiseliv vil kommentere departementets forslag til endringer kronologisk nedenfor.

Forslag 1: Departementet vil foreslå at dette endres til at man kun har adgang til å ta med seg fisk ut av landet dersom man har fisket hos og oppholdt seg på en registrert turistfiskevirksomhet.  

NHO Reiselivs kommentar:

NHO Reiseliv er positive til dette, men mener at det bør fortsatt være mulig for privatpersoner å ta med seg 10 kg fisk ut av landet selv om de ikke har fisket på en registrert bedrift. Det finnes for eksempel både, svenske, danske og tyske personer som har hytte i Norge ved kysten og som kan tenkes å ville ta med seg fisk hjem. Denne muligheten bør ikke bli fullstendig borte. En mulig løsning på dette er at dersom utenlandske personer vil fiske utenom registrert bedrift, mener vi dette kan for eksempel knyttes opp mot et fiskekort som hver enkelt har ansvaret for å «løse ut/fortolle» ved utreise. Flere land har slike ordninger som fungerer. Fiskekortet må være enkelt å få tak i, gjerne gjennom en digital registrering. Av kontrollårsaker bør også gjester på godkjente havfiskebedrifter få utstedt et fiskekort av bedriften. Vi understreker at norske statsborgere fortsatt bør kunne drive fiske i havet uten noen form for fiskekort.

Forslag 2: I dag gjelder utførselskvoten innenfor en periode på 7 kalenderdager. Departementet ønsker tilbakemelding fra høringsinstansene om hvorvidt den tidsperioden bør endres til én gang årlig.

NHO Reiselivs kommentar:

NHO Reiseliv mener dette forslaget er for radikalt. Det kan godt være at utenlandske personer har lyst på flere turer til Norge ila av et år, og dette forslaget vil gjøre Norge mindre attraktivt som destinasjon. Vi vil jo gjerne at våre gjester skal besøke Norge flere ganger og oppleve de ulike dimensjonene vår natur og våre værforhold har. Det er også et uttalt politisk ønske om å utvide sesongen for reiselivet utenom de mest besøkte tidene. Et forholdsvis vanlig reisemønster i bransjen er at gjestene kommer to ganger årlig; en gang i gruppe med andre fiskere og en gang med familie. Med en grense på 20 kg fisk innebærer med andre ord dette at en "normal" havfisketurist tar med seg et sted mellom 20 – 40 kg filet årlig. Dette er ikke mye fisk. Og hvis muligheten til å ta med seg fisk ut av landet fremover forutsetter at man kun skal kunne gjøre dette hos registrerte fiskebedrift, vil en slik innskrenking svekke kunde- og næringsgrunnlaget til bedriftene unødvendig og også svekke Norge som reiselivsdestinasjon. Dette vil også forhindre turister å besøke ulike turistfiskebedrifter og vil virke hemmende på konkurransen og utviklingen i bransjen.

Forslag 3: Departementet vil foreslå at utførselskvoten endres fra å tillate utførsel av fiskefilet til å kun tillate å ta med hel fisk (sløyd og hodekappet), samt forslag 4 om bruk av restråstoff.  

NHO Reiselivs kommentar:

NHO Reiseliv vil på det sterkeste advare mot å gjennomføre dette forslaget. Det er ikke gjennomførbart for bransjen om fiskerne kun skal kunne ta med sløyd og hodekappet fisk. Blir dette en realitet så legges store deler av denne bransjen ned. 

Det legges ikke til rette for mengdefiske på turistfiskebedriftene i dag og de besøkende vil mer enn gjerne filetere og pakke sin egen fisk på stedet. Timene på sløyerommet etter fisketuren er noe av det mest sosiale turistfiskeren vet om, da blir man kjent, det knyttes kontakter og det utveksles erfaringer i videste forstand. Dette er gode opplevelser, og en naturlig og ønsket del av fiskeopplevelsen.

Gjestene får også bistand og kunnskap fra vertskapet om å prekevere, sløye og filetere fisken. De lærer hvordan man best tar vare på fisken med innfrysning og hvordan man lager ulike fiskeprodukter, fiskekraft mm.

Håndtering og transport av rund fisk er langt mer plasskrevende enn ved ferdig pakkede fileter, noe som vil komplisere hjemreisen for turisten – spesielt for de som bruker fly. Det vil kreve mer energibruk og flere frysere på turistfiskebedriften og således føre til både økte kostnader og et større miljøavtrykk enn nødvendig. Det er og betenkelig fra et miljøsynspunkt at man skal bli pålagt å frakte fiskeavfall (ben etc. etter filetering) over store avstander for at dette så skal bli kastet i turistens hjemland etter bearbeiding.

Filetering av fisk som har vært frosset og så tint er meget krevende og vil føre til ytterligere svinn ved foredling ved hjemkomst. Utnyttelsen av fisken vil trolig bli dårligere enn den er pr i dag. Når gjester skal ta med hel fisk til hjemlandet må den tines og fileteres, da vil kvaliteten forringes og det blir bare en forskyvelse av problemet med ressurssløsing. 

Fisketurister vil også ofte ta med flere arter hjem som 5 kg kveite, 3 kg torsk og 3 kg sei e.l., denne muligheten forsvinner ved utførsel på 20 kg hel fisk.

At deler av råstoffet som tas i land forsvinner og kastes er naturgitt, og det understrekes at bedriftene informerer alltid gjestene om å utnytte fisken maksimalt. Sloet har også en egenverdi i naturen, det gir mat til sjøfugler og til bunndyr i området hvor det havner. Her ønsker vi mer kunnskap og bransjen etterspør forslag på hvordan ta hånd om restråstoffet på en god og bærekraftig måte.

Det er ulike rutiner hos Mattilsynet når det gjelder håndtering av avfall og restråstoff fra fisketurisme. NHO Reiseliv mener at disse reglene må gjennomgås med det mål å sørge for likebehandling i hele landet og fisketurismebedriftene kan få mulighet til å håndtere restråstoff på en bærekraftig og god måte.

Forslag 4: Tydeliggjøring av informasjonsplikten hos turistfiskevirksomheter til å informere om regelverket, herunder kravet til fangstrapportering.

NHO Reiselivs kommentar:

NHO Reiseliv er positive til dette. Vi har dette høyt på agendaen i møter med våre medlemmer og tilbakemeldingene er at det brukes mye tid på HMS og generell informasjon noe som gjestene igjen setter stor pris på og er ett godt kvalitetsstempel for bedrift. En tydeliggjøring av informasjonsplikten bør inkluderes i en løyveordning.

Forslag 5: Krav om tillatelse/godkjenning av turistfiskevirksomheter

NHO Reiselivs kommentar:

NHO Reiseliv er positive til dette. Men vi mener at et slikt løyve bør være lett å få og ha klare krav som er enkle å kontrollere. Hvilke krav og hvilket omfang som skal ligge i ordningen må avklares i tett samarbeid og dialog mellom bransjen og myndighetene. Løyve bør også bidra til at myndighetene samler de lovbestemmelser som ligger i dagens regelverk (fra for eksempel SDIR og FDIR) lett tilgjengelig og oversiktlig for næringsaktørene. Det må også være klare regler for hvem som er tildelingsansvarlig og kontrollmyndighet for løyve, og det er viktig at disse instansene har god kjennskap til bransjen. Nasjonal likebehandling ved løyvetildeling er et viktig prinsipp som må gjelde, og nasjonale myndigheter må legge klare og tydelige føringer her, og det kan vurderes om en slik tildeling bør legges til fylkesmannen. Ordningen bør også evalueres etter å ha virket en stund (for eksempel et år) for å se om det er nye elementer som bør inngå i eller tas ut av en slik løyveordning.

Reiselivet opplever i dag en stor mengde tilsyn som for mange oppleves som belastende og unødvendig gjentagende. NHO Reiseliv mener at det kan settes av mer ressurser til kontroll og tilsyn, men understreker samtidig at disse må være risikobasert, som innebærer at dersom bedrifter har vist seg tilliten verdig, ikke skal disse kontrolleres igjen og igjen. Ressursbruken til tilsynet må dreies mot den mer useriøse delen av bransjen. I tillegg vil vi vektlegge viktigheten av at tilsynene opprettholder sin veiledningsplikt, slik at bedrifter kan få hjelp til å drive i tråd med regelverket. Tilsynsmyndighetene må gis en lovmessig hjemmel til å kunne følge opp tips og mistanke om ulovlig virksomhet på de steder slikt mistenkes å forkomme.   

Det må og komme klare og forutsigbare regler for hvilke sanksjonsmuligheter myndighetene har dersom en bedrift eller enkeltperson bryter det eksisterende og kommende regelverk. I forlengelsen av dette ønsker NHO Reiseliv å be om at bøtesatsene økes ytterligere fra dagens nivå.  

Se også: 

• Dette mener NHO Reiseliv om havfisketurisme