− Regjeringspartiene var tydelige i valgkampen og i Hurdalsplattformen på at reiselivsnæringen er viktig, og har som mål å få på plass flere arbeidsplasser i reiselivet frem mot 2030. Derfor hadde vi forventet at regjeringen vil gjøre mer for å få i gang reiselivet igjen. Reiselivet er på vei tilbake, men gjenreisingen kunne gått raskere med noen enkle grep fra regjeringen i dag, sier Ole Michael Bjørndal, fagdirektør for næringspolitikk i NHO Reiseliv.

Ingen økte midler til nasjonal rekrutteringskampanje

NHO Reiseliv er skuffet over at regjeringen ikke følger opp det partssammensatte nasjonale rekrutteringsprosjektet til mat- og måltidsbransjen med ytterligere finansiering utover de to millionene som ble gitt til oppstart i 2021.

− Under pandemien har mange forlatt næringen, og det er derfor svært viktig å jobbe med rekruttering til næringen nå. Behovet er særlig stort for kokker som utdannes gjennom Restaurant- og matfag, men det er også nødvendig å sikre rekrutteringen til matindustrien, som også er viktig for reiselivet. Reiselivsnæringen danner grunnlaget for sysselsetting og bolyst i hele landet. Dessuten har Norge satt seg store mål om å bli matnasjon innen 2030, og da bør regjeringen følge opp på dette, sier Bjørndal.

− Her er det uansett snakk om relativt lave kostnader som kan få stor betydning for rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen, fortsetter Bjørndal.

Ifølge NHO Reiselivs ferske medlemsundersøkelse gjennomført 2. - 10. mai blant 438 reiselivsbedrifter er mangel på arbeidskraft en stor utfordring for reiselivet: 6 av 10 mangler ansatte. Blant hotellene svarer 7 av 10 at de mangler ansatte. Det store flertallet (8 av 10) mangler 1 – 5 stillinger for å kunne drive normalt. 16 prosent mangler 6 – 15 stillinger.

Positivt med økte midler til å håndtere ukrainske flyktninger

Ett positivt tiltak, som også er positivt for reiselivsnæringen, er at UDI får en ekstrabevilgning på 26,3 millioner kroner for å håndtere fordrevne fra Ukraina.

− Det er positivt fordi det kan få flere ukrainere raskere ut i jobb. Mange reiselivsbedrifter ønsker ukrainske flyktninger velkommen som ansatte, og har lang erfaring med å integrere utenlandske arbeidstakere i arbeidslivet, fortsetter Bjørndal. Han trekker også frem at det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevillingen til tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med 225,8 millioner kroner.

Ingen økte midler til markedsføring og gjeninnføring av flypassasjeravgiften  

Reiselivet var den næringen som har vært hardest rammet av koronapandemien, og er den næringen som vil bruke lengst tid på å komme tilbake til normalen. NHO Reiseliv mener derfor at økte tilskudd til markedsføringen av Norge er helt nødvendig i den viktige gjenreisingsfasen:

− Økte midler til markedsføring av Norge hadde kommet veldig godt med i den viktige gjenreisingsfasen der vi trenger massiv innsats for å hente tilbake utenlandske gjester som utgjør hele 1/3 av kundemassen. Innovasjon Norge har bedt om 100 millioner til tiltak i strategien “Restart Reiseliv 2021-2024 – et program for gjenoppbygging etter pandemien. Vi hadde håpet at IN hadde fått de midlene de trenger, fortsetter Bjørndal.

Videre er NHO Reiseliv skuffet over at regjeringen gjeninnfører flypassasjeravgiften fra og med 1. juli 2022 i sitt reviderte budsjettforslag:

− Det vil ta tid å få tilbake det utenlandske markedet. Det siste vi trenger nå er dyrere reiser til og i Norge, for da vil vi tape kunder til andre Europeiske land. Flypassasjeravgiften kan gi betydelige negative konsekvenser for flytransporttilbudet både innenriks og internasjonalt. Mange arbeidsplasser innenfor både luftfart og reiseliv står i fare, da begge bransjer ble hardt rammet av pandemien, og sliter fortsatt økonomisk. Vi hadde håpet regjeringen ville anerkjenne krisens varighet og utsette gjeninnføringen av flypassasjeravgiften, fortsetter Bjørndal.