Oppsummert spurte Aasrud om det er riktig at arbeidsgiver kan trekke meromkostninger til tipshåndtering fra tips før beløpene blir skattepliktig for den enkelte arbeidstaker. I sitt svar bekrefter Siv Jensen dette.
Aasruds spørsmål og Jensens svar kan leses i sin helhet her.
Finansministeren skriver at dette er «et spørsmål om arbeidsgivers rett til å bestemme over slike inntekter, og at dette må avgjøres på bakgrunn av privatrettslige forhold og vil bero på hvor langt arbeidsgivers styringsrett går i det konkrete tilfellet».
Med andre ord har arbeidsgiver styringsrett over tips og disponeringen av denne, med mindre arbeidsavtalen eller andre forhold tilsier noe annet.
Videre skriver Jensen at «arbeidsgiver kan velge å føre tips de ansatte mottar, inn i virksomhetens inntekt, så lenge arbeidsavtalen eller andre privatrettslige forhold ikke er til hinder for dette».
Svaret Jensen gir, er i tråd med hva NHO Reiseliv har sagt helt siden forslaget ble presentert i statsbudsjettet for 2019. Det er fullt ut lovlig for bedriftene å dekke meromkostninger som arbeidsgiver nå får på grunn av endrede regler for beskatning av tips fra de innkomne tipspengene.
NHO Reiseliv understreker samtidig at hver enkelt bedrift står fritt til å velge sin modell for håndtering av tips. Det kan for mange være naturlig å ta en gjennomgang av arbeidsavtalen og arbeidsinstruksen som da er gjort på basis av gamle regler for beskatning av tips, siden meromkostningene har økt betydelig med de nye reglene.
NHO Reiseliv har laget en veileder for medlemsbedrifter om praktisk håndtering av tips. Veilederen inneholder forslag til en kostnadsnøytral modell for håndtering av de nye reglene.
Samtidig har NHO Reiseliv sagt at hver enkelt bedrift må velge selv hvordan den ønsker å gjøre dette, og anbefalt at det gjøres i åpenhet og nær dialog med de ansatte/tillitsvalgte. Det er også viktig å ha god dialog med regnskapsfører og revisor for å sørge for at alt blir gjort riktig.
Se også: