Arendalsuka: Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H), Kjartan Rønvik, fabrikksjef ved Sørlandschips, Ricardo Sousa, daglig leder ved Hotel Caledonien og styreleder i NHO Reiseliv Sør-Norge, og Christian Scheen, rekrutteringssjef fra Skanska Norge AS var alle tilstede i Mør Biffhus torsdag 17. august for å diskutere kompetanse-politikk.
– 2 av 3 medlemsbedrifter har et udekket kompetansebehov og vi mangler 2600 lærlinger. Dette er alvorlig for den enkelte bedrift, samfunnet som helhet og for unge som står uten læreplass. Det viktigste politikerne kan gjøre nå er å få til et bedre samsvar mellom utdanningsprogrammet og behovet for lærlinger, innledet Hauglie debatten med.
Debatten som tok for seg temaer som utfordringer, og hvorfor lykkes ikke fylkene med å styre dimensjonering av videregående skoler slik at virksomheter får tak i kompetansen de trenger, ble ledet av Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO.
Bransjen sliter med rekruttering og kompetanseutvikling
– Vi er en av bransjene som sliter med å skaffe nok kompetente folk. Under korona så mistet vi mye kompetanse, enten til utlandet eller til andre bransjer, sier Ricardo Sousa, daglig leder ved Hotel Caledonien.
Han fremhevet at det er bekymringsfullt at det statlige bransjeprogrammet, som har vist seg å være et effektivt samarbeid mellom myndighetene og arbeidsgivere for skreddersydd kompetanseutvikling, nå er på vei ut. Han påpeker også betydningen av Fagbrev på jobb-initiativet, men understreker at en mer tilgjengelig og garantert tilgang for bedrifter er nødvendig.
Han anser den korte periode med praksis og opplæring som tilbys gjennom NAV og kommunale programmer som en begrensning, og foreslår en forlenget praksisperiode på seks måneder for å gi en mer grundig og effektiv opplæring. Sousa la også vekt på viktigheten av økt samarbeid mellom skoler og bedrifter for å tilrettelegge for en mer praktisk orientert læring.
Ulik dimensjonering
NHO trekker frem at dimensjoneringen av yrkesfaglig opplæring praktiseres ulikt i fylkene. Selv om den nye opplæringsloven slår fast at behov for kompetanse skal tillegges strukturelt gjennom dimensjonering av videregående skole, så står fylkespolitikerne fritt til å ta egne beslutninger allikevel.
– Klarer vi å få en erkjennelse av hvilke yrkesgrupper som trengs i regionene, så er det lettere å gjøre de endringene som må til for å tilby det rette gjennom videregående opplæring, sier Tonje Brenna (Ap), som foreslår et samarbeid mellom NHO og LO hvor man kartlegger linje-behovet i de ulike fylkene og presenterer dette for fylkespolitikerne.
– Det å plassere det fylkeskommunale ansvaret for utdanningstilbudet inn i en høyere himling er noe vi må lykkes bedre med. Som fylkespolitiker må man tørre å komme med endringsforslag, sier Brenna.
Tettere samarbeid mellom bedrifter og skoler er nøkkelen for å styrke yrkesfagenes status
Et gjennomgående tema i debatten var hvordan man skal øke statusen for yrkesfagene. Begge partier var enige i at bedriftene må kobles tettere på skolen slik at de kan treffe elevene tidligere og åpne opp for bedriftsbesøk.
– Jeg syns det er rart at vi lager et kunstig skille mellom teori og praksis som om det er en motsetning, for det henger jo sammen. Jeg har veldig tro på alternativ opplæring. Finnes det ting som gjør at elevene mestrer mer i klasserommet så gjennomfør det, sier Margret Hagerup (H).
– Men skal vi få til en skikkelig gamechanger så tror jeg vi må satse på rådgivningstjenesten. Foreldre er ofte forutinntatt om utdanningsvalg. Kanskje flere rådgivere ikke skulle vært tidligere lærere. Kanskje de heller skulle hatt en kompetanse. Kanskje de skal gå sammen med bedriftene slik at de kan skoleres innenfor deres fagområde. Der tror vi vil få til en endring. Vi må begynne med å gi gode råd i det offentlige systemet først og fremst.
Brenna (Ap) legger til at de beste rådgiverne nok er bedriftene selv, da de har den nyeste informasjonen om hvordan det faktisk står til i bedriftene og derfor må kobles tettere på skolerådgiverne.
Kompetanseheving gjennom tariffavtale
Avslutningsvis sier Kristian Illner fra Fagforbundet litt om veien videre: – Vi er alle enige i virkelighetsbeskrivelsen, og mye handler om å fortsette i samme spor. Vi gjør mye riktig på myndighet- og fylkesnivå, men også i bedriftene. Vi må fortsette å bygge en attraktivitet i yrkesfagene, men også en kapasitet. For det handler om å få inn nok folk og nok læreplasser.
Illner nevner også trepartssamarbeidet og tariffavtalene og oppfordrer Fagforbundet og NHO-felleskapet til å ta det i bruk: – I tariffavtalene er det masse kompetanse og etterutdanning. Vi må også lage metodikk slik at man kan få kompetansepåfyll i samarbeid med staten. Vi må dra til og bruke mer ressurser på å få opp yrkesfagkapasiteten. Vi trenger også et nasjonalt senter for yrkesfag, avslutter Illner.
Henrik Hamborg, politisk rådgiver kompetanse og rekruttering i NHO Reiseliv er fornøyd med debatten: – Via medlemmene våre fikk vi adressert viktige temaer. Det er særlig effektivt.
– Det er viktig at vi har to tanker i hodet samtidig: Vi må både jobbe for at skolene tilbyr de utdanningene næringslivet etterspør. Det er bra at dette er lovfestet i ny opplæringslov. Samtidig er NHO Reiseliv opptatt av å heve kompetansen til eksisterende ansatte. Derfor vil vi jobbe for at det partssammensatte bransjeprogrammet for reiseliv videreføres. Her trenger vi myndighetenes hjelp. I de forestående debattene skal vi utfordre lokalpolitikerne slik at vi også får den beste "yrkesfagspolitikken", avslutter Hamborg.
