Grand Café Oslo. Foto: NHO Reiseliv | Eva Beate Strømsted
Reiselivsnæringen forventes å vokse stort i årene som kommer, og har et stort behov for flere kompetente medarbeidere. Næringen åpner opp for gode muligheter for den som ønsker å gjøre karriere i en vekstnæring.
Tilgangen på arbeidskraft er en av de største utfordringene reiselivet står overfor. Selv om situasjonen har bedret seg noe etter pandemien, har nærmere seks av ti medlemmer i NHO Reiseliv et udekket kompetansebehov. Det kommer frem av NHOs Kompetansebarometer 2024 som ble offentliggjort 13. februar 2024.
Et stort flertall av bedriftene, 85 prosent, oppgir at fagbrevet er den mest relevante utdanningen de trenger i sine virksomheter. Det henger tett sammen med behovet for spesielt kokker, servitører, konditorer og resepsjonister.
Derfor det er viktig at myndighetene dimensjonerer utdanningstilbudet ut fra næringslivets behov, både på videregående skole og i fagskolesektoren. Samtidig må man fortsette å prioritere voksnes mulighet til å ta fagbrev.
Henrik Hamborg, kompetansepolitisk rådgiver i NHO Reiseliv
– Reiselivet er i vekst, og behovet for spesielt kokker og servitører er stort. Derfor er det viktig at fylkene har gode og forutsigbare skoletilbud i våre fag. Svak økonomi i fylkene i kombinasjon med fallende fødselstall, gjør at skoletilbudene oftere bli diskutert slik som i Østfold og Innlandet. Vi må unngå at unngå at fylkeskommunene gjør innsparingen i utdanningssektoren, sier Hamborg.
Samtidig er det viktig å ha gode opplæringsarenaer for voksne som enten vil omskolere seg eller mangler en formell utdanning. Hamborg utdyper:
– Med synkende fødselskull, blir det ekstra viktig å ha mer fokus på de voksne framover. De har fått utvidet rett til å fullføre videregående skole, og kan også ta en ny utdanning om de ønsker det. Samtidig har ordninger som "Fagbrev på jobb" ført til at flere som allerede jobber i bransjen, kan formalisere sin kompetanse.
Om lag 40 prosent av medlemsbedriftene oppgir videre at de trenger personer med en bachelorgrad fra universitet eller høyskole. Nærmere 1 av 5 medlemsbedrifter oppgir at utdanninger på mastergradsnivå er relevant for virksomheten. Hvilke spesifikke utdanninger det er snakk, peker ikke Kompetansebarometeret nærmere på, men erfaringene tilsier at dette kan være reiselivsstudier eller studier i økonomi og administrasjon.
Hamborg forklarer:
– Skal reiselivet klare målsettingen om en bærekraftig vekst, og samtidig møte de økende kravene til kvalitet, innovasjon og ledelse i en stadig mer profesjonalisert reiselivsnæring, trenger vi også ansatte med denne type kompetanse. Vi ønsker oss derfor at universitetene og høgskolene opprettholder sine reiselivsstudier. Samtidig er det viktig at bedriftene verdsetter nettopp denne kompetansen.
Kunstig intelligens (KI) har gjennom de siste årene blitt en gamechanger i reiselivet. Takket være chatbots og automatisering, har KI åpnet nye muligheter for å forbedre både gjesteopplevelsen og bedriftenes effektivitet.
Årets Kompetansebarometer kartlegger bedriftenes erfaringer med KI, og 54 prosent av NHO Reiselivs medlemmer oppgir at de i stor eller noen grad mangler kompetanse for å implementere og bruke kunstig intelligens.Gjennomsnittet i NHO ligger på 68 prosent. Det betyr videre at det vil være behov for mer opplæring og kunnskapsbygging for å få fullt utbytte av teknologien.
Det kan også forklare hvorfor en forholdsvis lav andel bedrifter, 24 prosent, i stor eller noen grad har implementert verktøy basert på KI i sin virksomhet. Samtidig svarer 61 prosent av reiselivsbedriftene at KI vil være viktig for deres fremtidige vekst og konkurranseevne, noe som viser at mange i næringen anerkjenner KI som en sentral faktor for å styrke virksomheten i fremtiden. Likevel tror kun 15 prosent av bedriftene mener at KI vil redusere behovet for ansatte.
– Dette kan tyde på at flertallet av våre medlemsbedrifter ikke ser på KI som en trussel mot arbeidsplasser, men heller som et verktøy som kan støtte og forbedre arbeidsprosesser. Mange ser nok på KI heller som en måte å øke effektiviteten på, heller enn å erstatte menneskelig arbeidskraft, sier Hamborg.
– Basert på disse tilbakemeldingene vil NHO Reiseliv-Akademiet fortsette å tilby relevante kurs om kunstig intelligens i tiden som kommer. I løpet av våren vil vi blant annet arrangere flere webinarer, som vi håper vil gi medlemmene verdifulle innspill og økt kompetanse, fortsetter Hamborg.
Undersøkelsen befester samtidig reiselivets posisjon som en viktig inkluderingsnæring. Ifølge Kompetansebarometeret sier nærmere 1 av 3 medlemsbedrifter i NHO Reiseliv at grunnskoleutdanning kan være tilstrekkelig for arbeidsoppgavene som utføres i virksomheten. Dette er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for alle NHO-bedriftene på 19 prosent.
Samtidig fungerer reiselivsnæringen som en døråpner til arbeidslivet for personer med ulik kulturell bakgrunn og språkkunnskaper. 72 prosent av medlemmene i NHO Reiseliv har ansatt personer med mangelfulle norskkunnskaper, mens gjennomsnittet i NHO er 40 prosent.
– Vi er stolte over at våre medlemsbedrifter i så stor grad bidrar til å ansette personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Vi har blant annet sett det med ukrainske flyktninger, hvor vår næring har ansatt et betydelig antall de siste årene. Samtidig vet vi at en høy andel av de som står utenfor arbeidslivet har grunnskoleutdanning som sin høyeste utdanning. For denne gruppen åpner det seg derfor gode jobbmuligheter i reiselivet, sier Hamborg.
– Likevel er vi ikke i mål. Frem mot Stortingsvalget i høst, vil NHO Reiseliv utfordre politikerne slik at næringslivet kan ta imot flere ansatte. Bare i aldersgruppen 20–29 år er 110.000 verken i jobb eller utdanning, og her kan reiselivet utgjøre en viktig faktor framover, fortsetter Hamborg.
I Kompetansebarometeret vurderer virksomhetene også ulike tiltak som kan dekke deres kompetansebehov. 4 av 5 medlemmer i NHO Reiseliv peker på at det å gi dagens ansatte kompetanseheving er det viktigste enkelttiltaket. Hamborg forklarer:
– Vi forstår godt at man helst vil ansette personer med riktig kompetanse. Når arbeidsmarkedet er krevende, er det å satse på eksisterende ansatte en vinn-vinn-situasjon. Livslang læring gir bedrifter en sterk og stabil arbeidsstyrke, reduserer turnover og sparer tid og penger på rekruttering og opplæring. Ansatte med oppdatert, og gjerne formalisert, kompetanse øker produktiviteten, styrker bedriftens bunnlinje og sikrer konkurranseevne. Hamborg avslutter:
– For å øke kompetansen blant våre medlemmer har vi lansert NHO Reiseliv-Akademiet, hvor vi tilbyr kurs innen temaer som ledelse, økonomi, bærekraft og arbeidsrett. Målet er at dette skal bøte på bedriftenes udekkede kompetansebehov. Samtidig finnes det andre offentlige ordninger som bidrar til å formalisere medarbeideres kompetanse slik som Fagbrev på jobb.
NHOs kompetansebarometer er en årlig undersøkelse av kompetansebehovet blant NHOs medlemsbedrifter. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2014, og er et nyttig verktøy hvor man kan følge utviklingen i kompetansebehovet over tid.
Les også:
Flinke fagfolk er en forutsetting for at Norge fortsatt skal vokse som reiselivsdestinasjon. NHO Reiseliv arbeider strategisk og politisk for å sikre riktig og nok arbeidskraft til norsk reiselivsnæring.
