Det er det bred politisk enighet om at Norge skal ha strenge regler for alkoholreklame. Restaurant og serveringsbransjen ønsker heller ikke selv at det skal bli frie tilstander med reklame for alkohol i det offentlige rom.
Loven som omhandler alkoholreklame i dag, er fra 1989. Mye har forandret seg siden den gang. Vi mener derfor at det må være mulig å revidere og tydeliggjøre loven, slik at den reflekterer et moderne marked og den verden vi lever i nå.
Bransjen skal fortsatt være en seriøs aktør og spille på lag med en streng alkohol politikk og en god folkehelsepolitikk. Men dette utelukker ikke at aktører samtidig bør få anledning til å presentere produktene sine på en ok måte uten å risikere prikker eller annen straff. Skal dette være mulig, trenger Norge å endre reglene for alkoholreklame.
Praktiseringen av et gammelt regelverk fra 1989 for alkoholreklame rammer restaurant- og utelivsbransjen uheldig
Dekorasjon, utstyr og kunst er ikke reklame
Restaurant og Utelivsbransjen har fått kontroller fra ulike skjenkekontorer og prikker på hva de mener er reklame. For mange prikker vil bety inndragelse av skjenkebevilling.
Eksemplene på "alkoholreklame" er bilder, plakater, tegninger, vinesker som brukes til bestikk, tomme vinflasker som brukes til lysestaker eller servietter med ulike logoer.
Bransjen yter et håndverk de er stolte av, og ønsker å innrede eget sted med ulike utrykk innenfor kunst og kultur uten frykt for sterke sanksjoner fra myndighetene.
Dagens strenge regler for alkoholreklame gjør at det skapes frustrasjon og misnøye når helt uskyldige tegninger eller bilder blir gjenstand for prikkbelastning fra en streng kontrollør.
NHO Reiseliv mener at det bør være betydelig mer liberale regler knyttet til alkoholreklame på steder med skjenkebevilling.
Ny hverdag med sosiale medier
I en mediehverdag hvor grensene mellom reklame, redaksjonelt innhold og private ytringer blir stadig mer uklare, er det på tide å endre lovgivningen for alkoholreklame. Det er spesielt viktig å anerkjenne internett og sosiale medier som de viktigste informasjonskanalene for forbrukere ved kjøp av produkter.
Med dagens regler anses all informasjon om produkter fra bransjeaktører som massekommunikasjon, som automatisk kan regnes som reklame hvis den har potensial til å øke salget. Dette kan være uheldig for forbrukerne, som har behov for å kunne finne nøytral og lett tilgjengelig informasjon om produkter de ønsker å kjøpe, samt få oversikt over markedet.
Forbudet rammer særlig norske produsenter, ettersom utenlandske nettsider ikke påvirkes av de samme reglene. Dette skaper utfordringer, spesielt for småskalaprodusenter, som for eksempel håndverksbryggerier, og kan ha negative konsekvenser for lokalt næringsliv, håndverksproduksjon og forbrukere.
Felles lover og regler for alle kommuner
Praktiseringen av et gammelt regelverk fra 1989 for alkoholreklame rammer restaurant- og utelivsbransjen uheldig. Dette skjer fordi kommunene og de lokale skjenkekontorene tolker og håndhever reglene ulikt.
Som et resultat oppstår det forvirring og uforutsigbarhet for aktører i bransjen, som kan oppleve at tiltak som er tillatt i én kommune, blir ansett som ulovlige i en annen. Denne mangelen på enhetlig praksis skaper utfordringer for restauranter og utesteder, særlig for dem som opererer på tvers av kommunegrenser.
